torsdag 28. juni 2012

Fru OSLOVE på en hverdag

Den Norske Opera og Ballett
Et fantastisk bygg som man antagelig kan ta bilde av hver dag og likevel aldri få det samme bildet på grunn av lys og skyer og folk og stemning. En vakker dag skal jeg også ta meg en tur innenfor døra, se en forestilling og oppleve hvordan det er å VIRKELIG være kulturell. Til nå har jeg jo bare vært turistkulturell.


Sommerhovedstaden


Sukkerbiten - en fantastisk nyoppdagelse (for meg) med deilig mat, unik utsikt og god stemning! Hit skal jeg tilbake, spise enda flere chilimarinerte reker med koriander og aioli, nyte sola og sjøen, kanskje danse litt i sommernatta og skåle med ukjente. 



Og for ikke å glemme: Den DEILIGE rosevinen. Jeg ble helt forelsket! Nå er ikke jeg særlig flink til å beskrive vin med riktig terminologi - selv om jeg er gift med ei som har vin som profesjon, men denne var skikkelig frisk og fin! Jeg er ofte skeptisk til roseviner, de er gjerne for tynne eller for søte eller sure eller for fyldige for min gane, så jeg fikk prøvesmake før jeg kjøpte flaska. Smaken tok meg rett tilbake til Spania, til stranden i Fenals, varme sommerkvelder, lukten av pinjetrær og salt sjø og følelsen av solbrente legger. Er ikke DET et godt tegn for en vin, så vet ikke jeg! Når jeg i tillegg oppdaget at den faktisk ER spansk, da ble jeg enda litt mer forelska i den. 
Herved anbefalt!

Ha en fin-fin torsdag der ute! :)

Bildene er med i Petunias HIMMELSK, de fortjente det synes jeg! :)


onsdag 27. juni 2012

Fru Tutterkveinn


Da jeg sto ved kaffemaskina og tøyde ut (noe må man jo gjøre mens man venter, og naprapaten har gitt meg hjemmelekse) begynte jeg å tenke over hva jeg har på meg i dag, og ved nærmere ettertanke var det utrolig mange MINNER i både klær og smykker. Da jeg gikk gjennom alt (mens jeg fortsatt tøyde ut), ble jeg også fullstendig klar over at jeg er VELDIG flink på gjenbruk og på å bruke ting til de faller fra hverandre - og på å huske detaljer som er helt irrelevante.

Hvis vi begynner på toppen, så har jeg flettet den nyblonderte luggen (jeg har selvsagt nyblondert resten av håret også, bare for ordens skyld) og satt i en hårspenne med blomst på. En slik flette har jeg hatt med jevne mellomrom siden jeg var konfirmert og hårspenna fra Glitter har jeg av en eller annen grunn greid å IKKE rote bort likevel. Plutselig en dag lå den i skuffen. Hvis vi fortsetter med øredobbene, så fikk jeg disse perlene på 25-årsdagen min av en eks. Eksen er forlengst glemt og forlatt, men perlene - de har jeg knapt tatt ut siden april 1997. Joda, selvsagt har jeg luftet ørene litt, men da gjerne med perler i andre størrelser. Jeg tror muligens jeg har en slags mani når det gjelder perler.. dette burde kanskje utredes hos en psykolog? 

Vel, vi fortsetter ferden nedover. Brillene: Read or Dead fra Specsavers, kjøpt for tre år siden og bør justeres på det ene øyet. Smykke: I dag har jeg en rosenkrans fra fjellturen til Montserrat i Spania, med bilde av Den Sorte Madonna på. Det føles veldig forpliktende å gå med en rosenkrans, men så lenge korset henger på innsiden av blusen, er det greit. Skjerf: Joda, selv på de varmeste dager går fru Perez med skjerf. Det er denne sniktrekken vet du. Dette skjerfet kjøpte konemor til meg i Thailand, og det skremte vettet av meg da hun overrasket med å komme hjem en dag før tiden. JA, det var skjerfet som skremte vettet av meg. Blusen: Kaffe. Det eneste som er nytt og den er HELT ny og havnet blant topp to ved første prøving. Kjøpt på salg på Sportmann.no. 

Underkjole (joda, jeg HAR det! Det er jo SÅ praktisk når man har skjørt og bluse og det ikke er 20 varmegrader ute!) Den har jeg arvet av mormor og gudene vet hvor mange år den er. Den er i alle fall fortsatt helt hvit, og blondene og silkestroppene er like flott som da den var ny. Armbånd: Kjøpt til konemor, men passet perfekt til meg også. Klokke: Bursdagsgave fra meg til konemor - passer også perfekt på min hånd. Ringer høyre hånd: Den med rosa sten har konemor fått av en eks, og den med hvit sten har hun fått i bursdagsgave av meg. Begge passer min ringfinger perfekt! Ring venstre hånd: Gifteringen, som alltid gir meg gode minner. 

Skjørtet: Kjøpt på Vero Moda på salg en gang på tidlig 2000-tall, brukt fire ganger og gjemt bort fordi det var så mange andre som var bedre å bruke. Da jeg kjøpte blusen fant jeg plutselig ut at den matchet dette skjørtet, og dermed ble det tatt frem igjen. Gjenbruksvennlig, eller? Skoene: Fra Lacoste og har sett sine bedre dager. De skal byttes ut, men helt hvite vanlige tennissko (heter det det?) er faktisk ganske vanskelig å finne? 

Det helt innerste innerst kan jeg få slippe å si noe om synes jeg, men det er i det minste ikke fra mormor sin tid. 

Når jeg ser hva jeg nå har skrevet, er det en ting som slår meg: Hvis jeg i dag skulle bli kidnappet eller rote meg bort, har dere en helt fabelaktig beskrivelse av  meg! Tenk så praktisk! Det er nesten så jeg vurderer å rote meg bort med vilje, bare for å se hvor lang tid det tar før noen finner meg. 

Forresten, nevnte ikke jeg i gårsdagens blogg at jeg IKKE hadde spesielt skrivekløe om dagen...? 

(Og lurer du på hva ei tutterkveinn er for noe, så er det et bartelanddialektord for skravlekjerring. Men det hadde du sikkert allerede funnet ut av selv.) 

Ha en NYDELIG onsdag der ute, smil til en ukjent og klem en bekjent! :)

tirsdag 26. juni 2012

Fru Solskinnstirsdag!

Jippi! Så glad jeg ble da jeg kom ut i dag tidlig, kjente sola og så DEN blå himmelen!


Turen langs Leangbukta og fjorden videre inn til Oslo var en drøm!




På vei hjem var sola fortsatt med meg og ved busstoppen i Oksenøyveien fikk jeg tatt dette bildet - av himmel og sol og hus som speiler seg i det store bygget som ligger der. 

Du hadde rett Pia - det BLE et solskinnstirsdagsinnlegg! Og som om ikke DET er nok; jeg fyrer løs et soldikt av Per Sivle i samme slengen,: 

Nei sjaa, kor det lyser
og gyller og brenn
      burtpaa Snjokollen der yver Lid!
Det er Soli, som renn,
det er Soli, som renn
      og helsar so god og so blid.
Og tusund av Augo,
dimme fraa Draum,
skal drikka seg bjarte
i Solstraale-Straum.
— Ja, Sol treng me alle;
      men Sol, det er
no inkje det sama
      som Solgangs-Vêr.


Jeg kjenner at skrivekløen ikke er like påtrengende som vanlig, det spørs om jeg ikke underbevisst holder på å trappe ned? Jeg har lovet meg selv (og konemor) at jeg skal være mer til stede IRL enn på her på verdensveven i ferien, og det har nok både jeg og andre godt av. Jeg greier sikkert ikke å holde meg HELT unna, noen glimt på Instagram vil det nok fortsatt bli - bobil MÅ jo bare dokumenteres, men deleknappen blir nok ikke like hyppig brukt som ellers.
Tar du ferie fra sosiale medier? 

God tirsdag ønskes! 

mandag 25. juni 2012

Fru Regnværsmandag


En er en, og to er to-
vi hopper i vann,
vi triller i sand.
Sikk, sakk,
vi drypper på tak,
tikk, takk,
det regner i dag.
Regn, regn, regn, regn,
øsende regn,
pøsende regn,
regn, regn, regn, regn,
deilig og vått,
deilig og rått!
En er en, og to er to-
vi hopper i vann,
vi triller i sand.
Sikke, sakk,
vi drypper på tak,
tikk, takk,
det regner i dag.

Takk til Sigbjørn Obsfelder for innledningen til verdens mest inspirerende blogginnlegg. Det er mandag, det regner i strie strømmer og jeg er straks på vei til sengs fordi jeg skal herjes med hos naprapaten klokka halv åtte i morgen. Det er noe av det vondeste jeg utsetter meg selv for, men det funker så da får det bare stå sin prøve. Det er forøvrig en perfekt anledning til å få ut all gruff som eventuelt ligger lagret, og i løpet av den tiden jeg er der, får jeg sagt alle stygge ord jeg kan - UTEN at noen leer på et øyebryn. Ut med det! Herlig! Og når jeg i tillegg kan gå oppreist etterpå, da er det jaggu meg verd sin smerte. Det beste er at jeg bare sender en mail til ham der det står "AU!" i emnefeltet, og "Når har du tid?". Det skal ikke stå på servicen der i gården i alle fall, og DET er jo denne kresne kundebetjeningsopptatte frua særdeles glad for.

Ha en våt og deilig mandagskveld, i morgen er det en ny dag og da blir alt så meget bedre! 


søndag 24. juni 2012

Fru Sover ikkje bort sumarnatta!

Før helga var vi en tur på Vikerfjell. Et vennepar skal til utlandet i to år, og vi er så heldige at vi skal få være "vaktmestere" på hytta deres mens de er borte! Jo mer jeg tenker på det, jo mer fantastisk er det faktisk. Både det at de viser oss denne tilliten OG tanken på å kunne dra til fjells når som helst. Jeg tror disse to vaktmesterfruene kommer til å tilbringe mye tid der oppe med myrull, mygg og lange peiskoskvelder. 



Det er ei god gammeldags hytte vi skal passe på, uten innlagt strøm og drikkevann. Det er en utfordring vi tar med glede - og om ikke annet kommer vi til å bli sterk i armene av å traktere vannpumpa! Her er det konemor som sjekker muskelkraften, og jeg kan skrive under på at vannet smakte alldeles fabelaktig. 



På vei hjem og solnedgangen over Tyrifjorden var så vakker at jeg holdt på å falle ut av bilvinduet. 



 
Helga har flydd avgårde, med festligheter i kø og badmintonmatcher mellom regnskurer, peoner og lupiner. Da jeg la meg i natt, kjente jeg den deilige duften fra sjasminbusken bak huset som kom snikende inn på soverommet, fuglene holdt på å våkne og himmelen begynte å lysne. Jeg elsker denne tiden av året! Jeg skulle gjerne vært våken hele døgnet, bare for å ikke gå glipp av et sekund av norsk sommer.



Vår enøyde lille kamerat har hatt ei helg fylt av gode venner, oppmerksomhet og godbiter. Formen er ikke helt på topp om dagen pga Syringomyeliaen, og vi trapper nå ned på Neurontin for å kunne prøve ut Symetrel i kombinasjon med Neurontin og Metacam. Vi kjenner at det nærmer seg en avgjørelse for hvor lenge vi vil fortsette denne medisineringen, og det er jo selvsagt en helt forferdelig tanke å ikke skulle ha denne vakre og gode krabaten rundt oss lengre. Vi ER jo fornuftige mennesker som MÅ ha riktige tanker rundt dette, men det er neimen ikke lett! Hans livskvalitet MÅ uansett komme foran alt. Foreløpig har han flere gode enn dårlige dager, men vi ser jo at det bare går en vei og han får så mye kos at han ikke vet hvilket bein han skal stå på innimellom. Blir jeg noen gang gjenfødt vil jeg gjerne bli en hund hos konemor og meg, da vet jeg at jeg vil få himmelrik på jorda. 


Håper DU har hatt en fin helg også -  og snart ER det sommerferie! 
(Hvis du likte solnedgangen over Tyrifjorden kan du ta en titt inne hos Petunia, der er det MYE vakkert å se på!)

Smask! 

torsdag 21. juni 2012

Fru diagnose Positiv


Vi satt her om dagen og snakket om lykke. Om hvor lett det er å ta det at man faktisk har det bra, for gitt. Om at vi faktisk må SE folk med blåveiser, rullestoler, krigsskader og førerhund – på ordentlig (ikke på TV engang!)  før vi tenker over at vi rett og slett har det HELT supert. La gå at det regner eller at humøret går litt opp og ned, at man har vondt i en rygg eller knekt en negl eller ti, må bruke briller for skjeve hornhinner, har ei tå som ser helt gærn ut og at man ikke ligger på formuetoppen – det er da for pokker småting sammenlignet med hva som ER problemer.

Mens vi snakket om dette begynte vi å tenke litt på det med triste og leie ting. At LYKKELIGE ting man snakker om eller deler på for eksempel Facebook eller andre steder, gjerne får folk til å fnyse i nesa og riste på hodet, de får sågar et eget tv-program. De lykkelige tingene flyr forbi så fort som et vindpust og ligger veldig kortvarig i folks bevissthet. Men hvis det er snakk om ting som gjør at folk er triste, sinte, sure eller forbanna, da skal det snakkes og snakkes og snakkes og snakkes og kvernes og males brettes ut om til ALLE har blitt så triste og leie at det er til å gråte av.

Ta for eksempel leserbrevet til en drosjesjåfør i Moss som går som en «hverdagslykkefarsott» i aviser og sosiale medier nå. Folk synes det er SÅ fantastisk at noen setter pris på det han gjør og det er SÅ koselig at en liten gutt blir glad når Georg kommer, men burde ikke akkurat DET være en så hverdagslig ting at vi IKKE gikk helt bananas på deleknappen? Burde det ikke være dette nivået vi befinner oss på hele tiden? Burde vi ikke være flinkere til å SI fine ting til hverandre der og da, sette pris på andre mennesker og det som er GODT rundt oss? Være flink til å si «så BRA for deg!» eller «så FLINK du er!» eller «så PEN du er i dag!» Burde ikke historier som den om Georg være det som ER hverdagen vår og burde de ikke være så naturlige at det IKKE blir de reneste virale kampanjene av dem?


Var det en gang i tiden sånn at det positive veide tyngre enn det negative, eller har det alltid vært sånn at vi er mer over på negative halvdelen enn den positive? Hvis vi en gang i fjern fortid befant oss mer over på gladskalaen – NÅR var det det gikk galt? Og hvorfor gikk det galt?

Misforstå meg rett, jeg mener ikke at folk skal være i happymodus hele tiden, til og med JEG skjønner at det er en eller annen diagnose, men jeg synes av og til at det er litt påfallende at det er negative følelser eller opplevelser som ofte er hovedfokuset vårt!  At vi er så alt for flinke til å gi næring til det som ikke er bra, til sutreting, surpomperi, til ting vi sliter med og til ting andre sliter med - til følelser som er UNDER positivstreken.

Og at det er DET som blir vår hverdag. Det som er på feil side av streken.
Det MÅ ikke være sånn, må det vel? 

ER det rett og slett JEG som har en diagnose?
Har jeg det, så la meg ha den. Det er faktisk bedre å stort sett alltid være på den delen av streken som tipper mot glad. Å være så naiv og enkel at jeg har glade hverdager i stedet for sinte, sure eller triste. Å greie og snu dritten til å bli en cupcake med rosa glasur og perler på toppen - selv om den fortsatt ikke smaker helt perfekt. 

Jeg vet. Jeg er ikke helt som andre barn, men jeg fikk deg kanskje til å tenke litt? Og smile?
Litt? 

Herlig. Da ønsker jeg deg en HVERDAGSPOSITIV torsdag videre! :)


(Og for all del, altså. Det var IKKE meningen å vri dette over på MEG og sette meg selv i det vakreste lyset og få dere til å tro at jeg er en helt perfekt liten, yndig skapning som alltid er glad. Historien sier noe helt annet og jeg er tross alt bare et menneske. Men jeg kan heller ikke annet enn å prøve mitt beste.) 

onsdag 20. juni 2012

Fru Bobilplanleggingsfase

I dag dro vi til Rent a Snail i Heggedal for å sjekke ut bobilen vi har reservert for en uke i sommer. Jeg har vært biiittelitt nervøs med tanke på å kjøre en 3.5 tonn tung og veeeldig LANG bil, men ble frelst på flekken. Der sto den, liten og søt - til tross for at den er 6,5 meter lang, og bare ropte til oss. Og etter at vi fikk en omvisning og svar på alle spørsmålene vi hadde, var saken i boks: Det BLIR altså bobilferie på oss!

Fullstendig galskap, men MORSOM galskap. Noe tullete skal man da gjøre når man har blitt førtis?



Bilen er av denne typen, en Ford Transit 2011-modell, med dobbeltseng over førerhuset, køyeseng bakerst, dusj, kjøkken og sittegruppe (som kan gjøres om til dobbeltseng) Perfekt plass for to + en liten hund, og i tillegg plass til å ta med noen pene haikere på turen - om det skulle dukke opp noen i miniskjørt langs veien, mener jeg. Man vet jo aldri. I tillegg er det plass til syklene våre bakerst, det er markise som kan sveives ut og benyttes når vi skal sitte i campingstolene med hvert vårt glass årgangschampagne og se utover en eller annen herlig strand. Det er jo rett og slett en alle tiders hytte på hjul!

Reiseruta begynner å gå seg til: Første stopp blir Kragerø og så Risør, før vi camper i Tvedestrand for å hilse på venner. Deretter, avhengig av hyggelighetsfaktor, går ferden videre til Kristiansand og Mandal, før vi ender på Jæren. Om det BLIR sånn, er det ingen som vet, men det er vel greit å ha en liten plan? Det kan jo hende det dukker opp et fantastisk sted på veien, der vi bare parkerer og nyter livet, men vi har begge lyst til å oppleve strendene og landskapet på Jæren. 

Nå har jeg jo ikke prøvd å KJØRE denne doningen, så det KAN jo hende at vi bare må holde oss på de breie veiene der det bare er å svippe lettvint inn på en stikkvei - UTEN å rygge, men jeg får håpe jeg blir så komfortabel i sjåførrollen at ingenting er noe problem. Har jeg noe å grue meg til, dere som har gjort dette før? 

Uansett, altså: Åhoooi, som jeg gleder meg! Og tenk dere så fantastiske blogginnlegg det vil bli denne uka! Jeg kjenner at den rosa grilldressen min (som jeg straks må gå til innkjøp av, det blir ikke tur uten!) ser frem til å skrive statusrapporter allerede. 

God aften der ute - og SNART er det sommerferie! Hold ut! 

tirsdag 19. juni 2012

Fru Sommertirsdag

For en fantastisk dag! Det trengte vi nå synes jeg. Et lite glimt av at det ER sommer - selv om vi hittil har vært heldigere enn andre deler av landet. Vi grillet noen koteletter, pakket sekken og fiskestanga og syklet ned til sjøen med Pelle i fullt firsprang ved siden av. 

I det fjerne ser du Nesodden, i midten har vi Bjerkøya og i front er Spireodden, et nydelig naturreservat med badeplasser og spennende historie. Hele området her har en spennende historie, forresten. Det kan du lese mer om HER hvis du har lyst. 

En liten dupp under et tre, mens linerla sang, bølgene skvulpet og solgangsbrisen strøk meg over kinnet. 
Balsam for sjelen.


Spirabukta - har du ikke vært der så anbefales det på det varmeste å ta seg en tur. Nå røper jeg en hyggelig badeplass som ikke er overfylt, men pytt sann. Det var dette med sharing og caring, var det ikke? Her går hestene på beite, båtene ligger og dupper og folk sitter og koser seg til langt på kveld. 


Spiradammen med ender og vannliljer. 


Håper alle har hatt en FIN tirsdagskveld - og så krysser vi alt vi har for at det fortsetter sånn som dette!


mandag 18. juni 2012

Fru Gartner




Klatrehortensiaen blomstrer og vokser som bare det, så at regnet har en mening for noe er jeg ikke i tvil om. Snart må vi flytte den, før den presser deg inn i en eller annen sprekk og vokser seg inn på loftet. Den har allerede fått godt feste i veggen og jeg må bruke makt for å løsne den. Kanskje det er beste å vente til høsten med å grave den opp? 


Jeg er kanskje ikke den beste husmora når det kommer til avdeling for matlaging, men de grønne fingrene mine er det i alle fall ikke noe i veien med. Nå er de endelig ferdig med parkeringsplassen vår også, så vi kan begynne å planlegge litt videre. Vi ønsker oss noe vintergrønt som kan klatre på steinrøysa - for å dekke til og gjøre det mykere. Vinterkaprifol eller eføy har vært innom tankene, men kanskje noen vet om noe enda bedre? 


Det ble slett ikke verst her til slutt! Det er vel fortsatt ikke HELT perfekt og akkurat sånn som vi hadde håpet, men for all del. Jeg orker ikke å styre mer med det, og hvis de bare får fjernet litt betong ved innkjørselen og satt opp gjerdet også nå, så er vi ferdige med dette langvarige kapittelet. (Det ser ikke så hyggelig ut på disse bildene, men det er ikke så hyggelig vær ute heller så det får bli noen uglamorøse bilder denne gangen.)


Peonene står klare til å sprette ut og jeg gleder meg like mye hvert år. Det er en fantastisk vakker plante, og snart opptar den halve blomsterbedet. Jeg har også plantet kornblomster, erteblomster, løk og løvemunn i bed og krukker og sinkbalje og vinkasser og det spirer og gror sammen med gressløk, mynte, lavendel og magnolia. Jeg har til og med prøvd meg på et par olivensteiner og et par avokadosteiner. Det skal bli spennende å se om det kommer opp noe! La gå at det er mye jobb med hage, men det er jammen meg en jobb jeg gjerne gjør med glede. 

Tips og triks til vintergrønt mottas med takk! Vi vil gjerne ha noe som ikke alle andre har, så det er bare å være kreativ. Noe gammelt og glemt, kanskje? 

GOD mandag ønskes der ute! 

søndag 17. juni 2012

Fru Kosehelg

Å fylle huset med familie er alltid like hyggelig!


Grønne enger og blå himmel (bak alle skyene, vel og merke. Litt må man få legge på til ukjente.)



Spirabukta og Oslofjorden. Krabbefiske og oppdagelsesferd for store og små.


Tantene har skaffet seg racerbil - stor stas for en fem år gammel gutt! 



 En snegle eller flere er morsomt å leke med! (Vet ikke om snegla var enig, men såpass får den tåle.)



Saft i glasset og saltvann i håret. Sommer er deilig! 


En rar sjøstjerne som kom opp fra havets bunn sammen med en klase tang. Den ser litt eksotisk ut for å bo i Oslofjorden - noen der ute som vet noe om slike vesener? 

------

Full fart og stormende jubel hele helga - og jeg kjenner at sommerferien er enda mer etterlengtet. Fire uker hvor vi kan være sammen med familie og venner natt og dag uten å tenke på vekkerklokka og morgendagen.

 DET er godt å ha å glede seg til det.

God søndagskveld ønskes der ute!

fredag 15. juni 2012

Fru Peptalk!


Dagens outfit består av store gummistøvler, strømpebukse, underkjole, kjole OG ulljakke. Jeg er med andre ord kledd som om det er midt på vinteren og det er til å grine av. Utendørs sommerfest i Norge er et sjansespill, og denne gangen ser det ut til at det ikke går MIN vei i alle fall. Humøret er som været, tungt - og litt ustabilt. 

Det som er positivt (for det er jo ALLTID noe positivt i denne voksenrosabloggen, er det ikke?) er at jeg har pakket med meg en liten hvit kjole, et rosa blomstrete skjerf, et par knestrømper og noen perlekjeder - I TILFELLE sola skulle titte frem og humøret stige. DET kaller jeg forberedt, det. Hæ? Ok, det er ikke akkurat Woodstock-klær, men det HAR jeg ikke, så da får det bli 60-talls glæmhusmor istedet. Hovedsaken er at en pønter seg. Og jeg skal fortsatt ha gummistøvler til, så da blir det litt sånn festivalfølelse over det, blir det ikke? Jeg er veldig dårlig på festivaler altså, jeg var på en køntrifestival på Møre på slutten av 80-tallet, thats it - men jeg har fått med meg at gummistøvler er en viktig faktor. 

Så hvis alle nå bare kunne sende en fin tanke til Solguden? Sånn at jeg kan kaste støvlene og vifte med tærne istedet? Takk, takk. 

Ok, så ble dette et skikkelig overfladisk innlegg. På min vei til jobben gikk jeg forbi ei smilende jente på min alder, som ble hjulpet ut av en taxi og over i en rullestol. Da kjeftet jeg faktisk høyt og tydelig på meg selv. Her går jeg i Oslos gater og surmuler og klager på VÆRET - når andre folk ikke engang greier GÅ selv! GÅ - som er en av de mest naturlige ting i verden å gjøre? Tenk så gjerne HUN skulle viftet med tærne! Fytti katta jeg følte meg teit. 

Det får være dagens tanke: Slutt å klag på uvesentligheter! Og slutt å synes synd på meg selv fordi sola ikke skinner og jeg ikke får det akkurat som JEG vil. Mer bortskjemt enn det går det vel nesten ikke an å bli. 

Jeg skal heller fokusere på at det KAN hende at det blir et lite solglimt, jeg HAR en liten hvit kjole i veska, OG jeg er faktisk er så heldig at jeg jobber et sted hvor sommerfesten har samme tema som livet mitt: 

SHARING IS CARING! 


Hvor kult er ikke det? 

Jeg skal jaggu meg vise dere en magisk sopp jeg, tenker jeg. 
Ha en SUPER fredag! 


torsdag 14. juni 2012

Fru Sommerferienedtelling


SNART sommerferie!

 Jeg holder ut i 24 dager til, men nå har jeg rett og slett startet nedtellingen. Nedtelling til hyttetur i Vestfold og på Nordmøre, bobiltur til Sørlandet og litt "på sparken-turer" hit og dit. Fire uker i frihet og harmoni, med grilldress og campingstol. (Vel, det siste strides fruene om, men skal man nå først være turist i eget land, må man jo kjøre stilen - mener jeg. Vi får se hvem som vinner.) 

Bildet er tatt fra Leangkollen i går kveld og der har de utsikt til evigheten, midt mellom epletrær og fine hus. Jeg blir så nyforelsket i Asker på dager som dette, det er jo så vakkert! Sjø og sol og skog og båter og fugler og syriner og hjort i hagen og fasan i skogen. Ahh, I love it!

Teller du ned til ferien? Skal du noe spennende? 

FIN torsdag ønskes! :) 

tirsdag 12. juni 2012

Fru Minnesamler

Nyvaskede blondegardiner i hagen. Det minner meg om deilige barndomssommerferier i Kvamsøy der oldemor bodde i det lille hvite huset sitt oppi lia, med utsikt utover Sognefjorden. Tanter og onkler, besteforeldre, foreldre, søskenbarn og søsken på morellejakt, fisketurer, krabbefiske, bading, turer ut  på Øyna der folk med rare navn som Ølgaard, Durdei og Lukris lå gravlagt, oppdagelsesreiser i gamlehuset og på låven, duggfriskt gress og små barnetær som krøllet seg i sola.. du store min, jeg blir helt nostalgisk her jeg sitter. Det er fantastiske minner å ha med seg!


Rosenkranser fra Spania henger på skapet i stua. En fra Andalucia med bilde av La Virgen de los Remedios og to fra Montserrat med bilder av Den Sorte Madonna. Jeg har ikke noe spesielt forhold til katolisismen, men jeg synes de har fine messer og jeg har alltid likt rosenkranser. Når jeg fikk sjansen til å kjøpe noen med bilder av ikoner jeg selv har sett på steder jeg har besøkt, ble det med ett litt mer personlig. Da mamma fikk brystkreft gikk jeg med rosenkransen i lomma helt til vi fikk beskjed om at det hadde gått bra og at det ikke hadde spredd seg. Jeg skjønner godt at folk som tror synes at det gir trygghet og støtte å ha denne rundt halsen. (Eller i lomma. Eller på skapet.) Fine er de også.


Denne esken med sigaretter fant jeg i et kollektiv jeg bodde i på 90-tallet. Det var en gammel bygård i Vika, med mange etterlatte skatter liggende i skap og på loft. Det er mulig at den har tilhørt noen som har bodd der, det vites ikke - den ligger uansett i skuffen min nå og esken kostet den svimlende sum av 0,70 øre den gang den var i salg. (Ja jeg innrømmer det, jeg HAR smakt på dem, men det kjentes ut som om lungene mine skulle revne, så det gjør jeg IKKE igjen.)


Etter at vi flyttet hit til Askelien, har jeg av plasshensyn måtte kvitte meg med mye av det jeg har samlet på opp gjennom årene, og som egentlig ikke har noen affeksjonsverdi. Ta pennesamlingen for eksempel. Det ER vel ikke nødvendig å ta vare på en rosa luktepenn jeg byttet av Ragnhild på 80-tallet, eller en brun tusj med hjerter på som jeg fikk av mormor da de bodde på Sunndalsøra? Jeg husker det jo uansett, og når de har tørket ut og er ubrukelige, er det vel strengt tatt bare plassfyll. Det samme med den første fyllepennen jeg kjøpte på bokhandelen på Oppdal da vi skulle lære oss snirkleskrift (den har jeg snikgjemtbort, ikke si det til noen) og kulepenner fra den tiden det het Regionsykehuset i Trondheim og jeg var utplassert som legesekretær. 

Jeg må vel bare innse at jeg ER en samler, enten vi har plass eller ei. 
Samler du på ting? 

God tirsdagskveld ønskes! Og har du noen gamle minner - skriv dem ned! Dagbøker og fine notatbøker er det nemlig ikke lov til å kaste. Det er en uskreven regel som ei kan brytes. 

Smask!