onsdag 29. februar 2012

Fru Bussliv part IVVIIVIX



I går opplevde jeg så mye ekkelt på bussen hjem at jeg nesten fikk lyst til å revurdere min billøse tilværelse.

Det første som møter meg når jeg stiger inn i bussen, går bakover og løfter blikket, er en gutt i grå joggebukse som sitter bakerst i midten med ett bein på hver side av midtgangen. Jeg lar meg ikke affektere av at han sitter med beina der andre har armene sine - jeg er ikke en sånn som gidder oppdra andres bussbarn (nytt av 2012), jeg rekker nesten ikke tenke tanken engang fordi jeg ser rett inn i en mørk grå svettestripe mellom rompeballene hans. Jeg tror ikke det jeg ser og må se en gang til, noe som gjør at jeg blir begynnende bilsjuk før bussen har startet. Ok, jeg kunne latt være å se to ganger, jeg kunne det. Men jeg hjernen måtte få bekreftelse på det øynene så.

Jeg setter meg ned, propper ørene og skrur opp musikken fordi det sitter fire hormonbomber av noen fjortiser foran, og de tar opp all psykisk plass i hele bussen. " Og jeg bare, og hun vare, og jeg bare, og han bare" - det er nesten rart de utvikler normalt språk til slutt med er så begrenset ordforråd.

Vel, jeg tar opp boka, glemmer meg bort i Anna Karenina en stund (Ja, ENDA. Jeg ser dog slutten) til jeg plutselig blir oppmerksom på bevegelsene til mannen i setet på andre siden av midtgangen. Jeg ser han piller nese, og det er for så vidt greit nok - må man så må man, men det som gjør at jeg nesten besvimer er at han ikke piller - han GRAVER! Og som om ikke det er nok: han legger fangsten midt i den ene håndflaten, legger den andre hånden over og RULLER busen! Jeg trodde min siste time hadde kommet. Jeg ble så fascinert av dette ekle at jeg ikke visste hvor jeg skulle se. Og som om ikke DET også var nok (joda, det kommer mer) - da han hadde holdt på med dette en stund og jeg trodde faren var over, SNØT han seg rett i hånda og tørket den av under låret!

DA ga jeg opp. Da mistet jeg all tro på menneskeheten, folkeskikk og manerer. Jeg begynte nesten å gråte av vemmelse.

Så da satt jeg der da, kvalm, sint og overrasket og ønsket at jeg aldri hadde solgt bilen og flyttet til et sted der man MÅ ta buss for å komme seg noe sted - med mindre man er et sykkelfantom selvsagt, noe jeg nå akter å bli fra våren av!

Det er en egen planet på bussen. Og på toget. Folk gjør ting de ellers bare gjør hjemme, men når man bruker noen timer av livet sitt hver dag på et kollektivt fremkomstmiddel, da blir det kanskje som hjemme? Folk spiser, sminker seg, prater intimt og fortrolig med høy stemme i telefonen, promper, spiser snørr, raper, snorker og breier seg ut. Akkurat som de gjør i sitt eget hjem. Men det er det greit? NEI, det er ikke det. Det MÅ gå an å bruke hodet og ta hensyn til folk rundt seg. Ok, så er jeg kanskje litt tander når det kommer til kroppsvæsker og lyder, men ærlig talt. Man SPISER ikke snørr og ruller buser.

Hva jeg gjorde da jeg kom hjem? Vasket hendene mine. LENGE. Jeg skulle ønske jeg kunne vaske synet også, men for å bøte på at jeg ikke kan det, har jeg nå bestemt meg for å ikke se på noen. Spesielt ikke på bussen hjem, når jeg er utsultet og alt føles ti ganger eklere enn det hadde gjort på full mage. Eller, gårsdagen hadde føltes ekkel uansett hvor stor mage jeg hadde hatt. 

Serr liksom. 

God busefri onsdag! 



mandag 27. februar 2012

Fru Vakttårnfrid


I går banket det på døra like etter at jeg hadde stått opp. Jeg surret rundt i stillongs, hengepupper og Mariusgenser, og med håret til alle kanter og en smule slapp etter fest og drinker kvelden før.

Uten å tenke meg om åpnet jeg døren, mens jeg satt på huk og holdt igjen Pelle. Utenfor sto en smilende mann i frakk.

-"Så hyggelig at det var noen hjemme!"
-"Jaaa..... joaa?"

Mannen i frakken tar frem Vakttårnet og viser det til meg. Spør om han kan få snakke litt, og jeg sier igjen JA. Han spør om jeg vet hva Harmageddon er, og det første jeg tenker på er selvsagt at det er en film jeg har sett mange ganger, men så sier min indre fornuft at jeg skal være seriøs.

- "Ja det er verdens undergang", svarer jeg. Og med det samme jeg sier det, tenker jeg at JEG sikkert ser ut som verdens undergang, og da må jeg kvele et fnis der jeg (fortsatt!) sitter på huk og ser opp på den frakkekledde mannen. Jeg lukter sikkert ikke blomster heller, når jeg tenker meg om. Han viser meg en side i Vakttårnet der det står mer om verdens undergang (ikke meg altså, men den andre undergangen.) og spør om jeg vil ha bladet og lese mer om det. Jeg sier igjen JA. Han smiler opp, jeg tar imot bladet, han ser på meg og sier: - " Kan jeg få komme igjen en annen dag?"

Hva jeg svarte?? JA selvsagt! Og i det jeg sa dette lille ordet, begynte jeg å tenke på at han sikkert kommer til å komme tilbake en dag jeg ikke er hjemme - men" flaks" for min kone så er sikkert HUN det. Og da måtte jeg kvele nok et fnis, sa "hadetbrada", lukket døren (fortsatt sittende på huk), la meg bare rett ut på gulvet og lo høyt.

Kona var ikke like fornøyd selvsagt. Det er nemlig andre gangen jeg sier JA til at Jehovas Vitner kan komme  tilbake. De har enda ikke vært her, kanskje de samler opp og kommer en hel gjeng på en gang? Staaaaakkars kona om hun er hjemme den dagen. Jeg får nesten legge opp en liten plan for hvordan dette skal håndteres.

Jeg leste faktisk Vakttårnet. OG det meget flotte og forseggjorte Våkn opp, som omhandlet det jeg er hekta på - sosiale medier. Jeg tok meg ikke nær av det. Langt i fra.

Harmageddon? Kommer ikke til å skje sånn som det gjør på film. Det har jeg lært etter å ha brukt søndagen på å studere emnet.

GOD mandag ønskes!


søndag 26. februar 2012

Fru Søndagstur


Snart badesesong!



A room with an old view. Jeg lurer på hva dette vinduet har sett av mennesker, vær og forandring. 



En rast i bakken mens sola varmer kalde vinterkinn og får kaffekoppen til å smake ekstra godt. 



Sørlandsidyll i nabolaget


Himmel og hav, der skulle jeg bodd!



Mitt mest fotograferte søndagsturobjekt. Det gule funkishuset med utsikt til hele verden. 

--------------

Jeg blir aldri lei av å gå tur i nabolaget. Selv om jeg har gått tur med Pelle her i snart fem år, oppdager jeg stadig noe nytt. Noen har bygget på huset, noen har malt, revet boden, pusset opp, fått nye barn, bygd nytt hus, solgt hus, fått seg hund, fjernet trær og lagt nytt tak. Det er så mye inspirasjon i det å gå rundt her ute og bare SE! Ett hus har de fineste vinduene, ett den fineste fargen, ett den beste løsningen for inngangsparti, ett den fineste hagen, ett det fineste funkishuset, ett den beste utsikten, ett det flotteste badehuset, ett de fineste utskjæringene. Og jeg har lyst til å bo i dem alle. Jeg har til og med brukt fantasien og flyttet inn.  

Nå er det ikke noe i veien med huset vi har, bevares, Askelien er jo selve sjelen til fru & fru, men det er absolutt lov til å drømme fordi om man er glad i det man har, er det ikke? Drømme om litt mer plass (en vakker dag), litt mer utsikt (det blir i løpet av våren, HURRA for det!) litt finere hage (det fikser vi når snøen forsvinner) og bittelitt mer penger sånn at vi kunne gjort alt det vi vil med en gang. (en vakker dag når jeg vinner i Lotto)

 Mens jeg venter på å bli rik, drømmer jeg så mye jeg kan. 
Og samler inspirasjon. Helt gratis og veldig hyggelig. 


GOD søndag, nyt sola hvis du har den! 

lørdag 25. februar 2012

Fru Februarglad


Tulipaner i spisestua, sjøen blinker mellom trærne og det drypper fra taket! 


Sola varmer, snøen smelter og snart er det jordbærsesong på Blakstad igjen.

Fru Perez nyter solstrålene, fanger en fregne og ser lyst på fremtiden!


Et  av de beste vårtegnene er når blomstene kommer ut i gatene, legger igjen en duft av sommer og gir lyst til å overraske (for eksempel konemor) med en stor bukett roser. Bare fordi det er sol og helg. 

-----

Jeg vet ikke om det er fordi jeg har begynt å ta Ginseng eller om det er fordi sola faktisk varmer og terrassen er helt fri for snø, vinduene er nyvasket og får meg til å lure på om jeg plutselig har fått sterkere briller fordi jeg faktisk SER hva som er utenfor, om det er fordi jeg har spist en deilig lunch på Overens i Asker sammen med  noen av de fineste jentene jeg vet, har snakket mye om hvor viktig det vi putter i munnen er for hvordan kroppen og livet vårt fungerer, om det er fordi jeg ble nominert i Fjasebloggkåringen i går, om det er fordi kona har vasket bestefarbenken sånn at det går an å sitte i solveggen og nyte, om det er fordi fuglene vekte meg med ivrig sang klokka halv åtte i dag tidlig eller om det er fordi jeg skal opp til "naboen" å drikke vin og skravle til krampa tar oss  - at jeg er så GLAD!?

Det samme kan det egentlig være. Hovedsaken er at jeg ER glad. 

Man trenger ingen grunn for å være glad. Det er bare å nyte følelsen, ta vare på den, pakke den inn i silkepapir, bære den med seg og la alle rundt få ta del i den energien gladheten gir.

God lørdag ønskes!  


fredag 24. februar 2012

Fru Fjasebloggnominert!


I alle dager, Fru Perez Personlig er nominert til Årets Fjaseblogg! For en ære! :)

Endelig en kåring og en kategori jeg føler jeg hører hjemme i, selv om Fjaseblogg ikke egentlig ER en kategori. Det kan bli det nå?

" Fjaseblogg er ingen bloggkategori. Fjasebloggerne er bloggere som andre, som skriver om ditt eller datt eller litt om alt. Det er måten de skriver på som kvalifiserer til den høythengende beskrivelsen. God takhøyde, toleranse og formidabel selvinnsikt kjennetegner fjasebloggerne, som på ingen måte trenger å fjase absolutt hele tiden."


Gå gjerne inn på Lises Myke Pakker og stem på Fru Perez i kommentarfeltet!



Så det var DETTE som var grunnen til at jeg satte meg på feil side i bussen i dag? Det SKULLE skje noe moro! Og jeg som var redd det betydde det samme som å stå opp på feil bein, jeg tok litt feil der gitt. Humøret er på topp, det er fredag, det er helg, jeg tror jaggu meg jeg skal tippe Lotto, jeg skal drikke vin og jeg skal rett og slett bare ha det bra sammen med den lille familien min og gode venninner! Hurra!

En deilig fredag ønskes!

torsdag 23. februar 2012

Fru Vårfornemmelse


Jeg skulle aldri sagt at jeg var hekta på noe som helst, for etter at jeg skrev det har jeg egentlig ikke vært så ivrig - verken her eller der. Noen vil vel si at det er positivt, da har jeg kanskje vært opptatt med andre ting, og det kan jeg jo si meg enig i at jeg har vært. Se på film for eksempel.

Vi har nettopp kommet oss over den lange bøygen det tross alt ER å slutte "leie video". Det vil si,  kjøre opp til Asker og leie film på DVD i filmsjappa.  I vår bilfrie verden er det jo ikke bare å være impulsiv på slike ting lenger, så nå har vi begynt å leie på nett. Selvsagt er det veldig mye mer praktisk og lettvint og billigere, men jeg synes fortsatt at det er noe gammeldags hyggelig med det å dra til kiosken, se på alle filmene, lese bakpå, veie frem og tilbake, leie OG ha muligheten til å proppe lommene fulle av smågodt. Jeg får vel bare innfinne meg med at ting går fremover og at jeg henger med på utviklingen. Der også.

Noe annet som går fremover er årstiden. I dag var det så lyst da jeg kom ut at jeg måtte se en gang til på klokka fordi jeg trodde jeg hadde forsovet meg noe voldsomt. Men neida, den var 07.25 og da kjente jeg at NÅ dere, NÅ er våren snart her! At bussen inn til hovedstaden tok 20 minutter fordi folk har tatt vinterferie, gjorde jo heller ikke akkurat noe negativt utslag på humøret, jeg rakk ikke ta boka mi ut av veska engang! Tenk om det kunne vært vinterferie hele tiden? Det hadde vært helt perfekt spør du meg.

Lyset skal nytes, jeg har flyttet meg nærmere vinduene på jobben og har store planer om å være flinkere til å ta en pause, gå ut på Youngstorget, strekke meg mot sola og nyte at vi går mot VÅR. Den kommer til Oslo 17. mars i år, leste jeg i avisen. Det er neimen ikke lenge til. Hold ut!

God torsdag ønskes!

søndag 19. februar 2012

Fru Hekta


Sola skinner, det drypper fra taket, fuglene kvitrer i trærne, tulipanene strekker seg i vinduskarmen, jeg har gått tur uten votter og jeg kjenner at det gjør noe med hele meg. Jeg leste i avisen i dag at våren i Oslo er forventet å komme 17 mars i år, og det er da neimen ikke så lenge til! 

Mens jeg venter har jeg blitt hekta på Pinterest. Som om ikke Facebook, Twitter, blogg og Instagram var nok, har jeg nå også oppdaget hvor utrolig praktisk det er å samle alle fine bilder på EN side - istedet for å lagre de jeg kommer over på pc`n - og miste dem fordi jeg skal rydde og har det litt travelt. 

I går smurfa jeg webben rundt for å finne bilder fra turer i Spania og Frankrike, og fikk endelig samlet alle store og små steder jeg har vært og ikke har lyst til å glemme. Mens jeg var i gang, fant jeg også bilder av steder jeg vil besøke før jeg trekker mitt siste sukk - og som om ikke det var nok, måtte jeg også se hva alle andre legger ut - og fant bilder til inspirasjon for hus og hjem. Og mat. Og vin. Og bøker. Og. Og. Og. Og. Joda.

Her må jeg begrense meg selv ser jeg. Dette kan ta MYE tid, og den tiden går jo på bekostning av noe annet - for eksempel sosialisering IRL. Og lesing av bøker. Jeg unnskylder meg med at jeg enda er i vinterdvale og at det er så mye ski på tv`n at konemor i alle fall ikke lider noen nød -  og så vet at når sola begynner å varme og ytterdøra kan stå åpen uten huset fryser på innsiden - DA er det andre ting som vil bli prioritert. Alt til sin tid. 

Og så er det jo ikke sånn at jeg er HELT off, fordi om jeg sitter her med pc`n på fanget og  iPhone innen rekkevidde og mutitasker mellom aviser, bildesøk, blogger, mail, sosiale medier og interessante artikler. Jeg har jo fortsatt øyne og ører på det som er rundt meg. Det hender det bli litt vel mye "hmm`ing" og det hender jeg svarer på noe jeg ble spurt om før jeg ble spurt om det jeg egentlig ble spurt om, men da tar jeg et hint og legger jeg fra meg alle duppeditter. 

At alle disse greiene tar konsentrasjonen fra meg, er hevet over en hver tvil. Kunsten er å kunne moderere seg, bruke sunn fornuft og vanlig folkeskikk og det prøver jeg å tenke på hver gang jeg "skal bare". Det meste KAN vente. Som å sjekke telefonen på kino eller i teateret. Eller under middagen. Eller mens man snakker med noen. 

Litt hekta er jeg nok, uansett hvor mye jeg prøver å unnskylde meg selv. Det blir mye netting på bussen, når jeg må vente på noe, på kveldstid og i helgene. Og det er faktisk ganske flaut å innrømme det kjenner jeg. Nå har jeg i tillegg innrømmet det her, til spott og spe for alle som vil lese det, og det forplikter vel til endring av adferd - eller? 

Jeg skal bare sjekke Facebook først. SÅ skal jeg starte et nytt og bedre liv. Tror jeg. 
Til helga kanskje. 

God søndag der ute i verden, enten du er on eller off! Og husk at om du spiser fastelavensboller i dag, forplikter du deg til  å faste i 40 dager fremover! Jeg er glad jeg glemte hvilken dag det er i dag, så mange dager med faste er nemlig utenkelig her i huset. Nesten like utenkelig som førti dager uten internettilgang tenker jeg..


lørdag 18. februar 2012

Fru Kakemonster


I går hadde vi avskjedskake på jobben. Eller... jeg bør vel ta med hele historien. Altså: Først hadde vi restsjokolader fra dagen før da en kollega fylte år, og disse ble spist til morgenkaffen. Deretter ble det disket opp med vafler i lunchen (som AMU-Fru Perez har bestemt skal finne sted hver fredag) - og SÅ hadde vi kake i kaffekroken. Oreokake OG bløtkake. Og restvafler fra lunchen.

Med vi i denne sammenhengen, kan du godt lese "jeg". Jeg tror nemlig ikke alle de andre spiste alt. 

Hvis noen synes at jeg ikke er spesielt søt fra før, så ta en titt på bildet jeg tok av meg selv i speilet på jobben! Søtere snart 40-åring finner du knapt kan jeg tenke meg! Det som er rart er at det virker som om mine 178cm har krympet, og det forundrer meg. Er det noe jeg ikke har forstått? Er kake krympende? Jeg har forsåvidt alltid ønsket at jeg var litt kortere, det kan bli luftig der oppe i høyden når det blåser, for ikke å snakke om problematikken med høye hæler og Tårnfridfølelsen. Men SÅ kort var aldri meningen. At bredden vokser proporsjonalt med høyden som minker, er jo også ganske interessant - hvordan BLIR denne formen til slutt da, egentlig? Noen som har vært med på denne transformasjonen før?  




Mens jeg funderer over hvordan jeg kommer til å bli til slutt, leser jeg oppskrifter og ser på bilder. Jeg kommer (som tidligere sagt) aldri til å bli noen kakebaker selv (heldigvis kan man vel si, etter gårsdagens snapshot..) men jeg elsker å se på andres kunstverk! Og så kan jeg sitte her i godstolen min og drømme om glasur som tar meg til himmels og late som om jeg faktisk også liker alt jeg ser på. Jeg er dessverre en av de som ikke liker krem, sukkerbunn, sjokoladeis, mørk sjokolade, marsipan og andre saker som pleier være i kaker - pluss at jeg er allergisk mot nøtter og frukt og fandens oldemor. 

Det er muligens derfor jeg tar litt av når jeg endelig kommer over noe (eller får servert noe) jeg virkelig liker og tåler. Og det er muligens derfor jeg kan le av dette bildet også, fordi jeg vet at jeg er så heldig at jeg aldri kommer til å bli like brei som jeg er høy uansett hvor mange kakebiter jeg spiser. Litt rundere i kantene, la gå. Men 178 cm brei? No way  - det blir for farlig for helsa. 

Jeg vil nemlig leve lenge, sånn at jeg er sikker på at jeg får spist all den gode maten (og de gode kakene) jeg enda ikke har fått spist! Det ene livet jeg har fått utlevert skal nytes til maks og dras så langt som mulig. 

Hva jeg skal gjøre nå når dagens blogg nå er ferdig? Tja. Spise litt kanskje? 

God lørdag ønskes! 


fredag 17. februar 2012

Fru Snaaart vår





Fredag, hurra! Selv om uka mi har vært forholdsvis kort, er det likevel godt at helga kommer - og at det ikke er så mye som skjer. Jeg kjenner at det er helt greit å ta det litt piano videre også, jeg er foretatt litt skjeptisk til kroppen min. Fullstendig streik har den aldri tillat seg før og jeg liker ikke at den tar seg slike friheter uten å ta med meg på råd først.


Nu vel. Snart er det vår! Tenk det da! Hver morgen er litt lysere enn dagen før og det er fortsatt lyst når jeg hopper av bussen hjemme. Det går altså bare en vei, kanskje jeg skal bruke helga til å forberede uteplanteasesongen? Hm. Det var en god ide. Så mange store og tjukke hagebøker som vi har, det må da stå noe fornuftig om hva som skal i jorda på disse tider?

Apropos hagearbeid, i år vil jeg plante noe som får sommerfuglene til å komme å bo i hagen vår. Og da trenger jeg noen blomstertips! En hage full av sommerfugl og humler, DET ønsker jeg meg!

Ahhh, man holder ut disse lange kalde vintermånedene bare ved å tenke på at våren kommer. Hvert år.

GOD fredag ønskes!


tirsdag 14. februar 2012

Fru Hundevask


Pelle ligger og snorker og aner fred og ingen fare.



Dusj. Ikke det beste som finnes, men heller ikke det aller verste. Det verste er å klippe negler.



Ganske deilig å bli skikkelig såpeklødd i ørene!



Pelsen krøller seg av nyvasket lykke!



Badeengelen av Askelien



Hårføning er digg!



Må alltid tørke seg litt selv også..



Når man endelig har blitt ren og pen, er det på tide å løpe! MYE! Frem og tilbake, med halen gjemt mellom bena og krummet rygg - og MYE lyd. 



Og så må man hvile igjen. På varmt badegulv. 
Det er slett ikke så verst å være liten hund. 


 God kjærlighetsdag ønskes! 



søndag 12. februar 2012

Fru Godsøndag


Akedag i Vollen - for store, små, to- og firbente


Mor til ære - flagget til topps! 


Alltid beredt, i tilfelle vaffeloverdose! 


Røde kinn, kalde tær og vaffelmage etter en nydelig dag ute i sola. Jeg er så privilegert som har så mange gode venninner, som har flotte menn, snille barn og søte hunder - som igjen blir en del av min omgangskrets! Å møtes sånn på en søndag, fyre igang vaffelpressa, drikke kaffe i kald februarsol mens vannet drypper fra taket og minner oss på at snart, SNART er våren her, ake, le, base i snøen og snakke om alt mellom himmel og jord, det er godt for både kropp og sjel.

Kanskje satte jeg litt ekstra pris på dem i dag. At mitt første idol og verdens vakreste stemme døde i natt, gjorde meg faktisk (overraskende) trist. Jeg pleier ikke la kjendisers dødsfall gå spesielt innpå meg, men denne gangen var det noe som traff midt i magen. Selvsagt stopper jeg opp og tenker over det når noen jeg bare har sett på tv dør, de er jo mennesker de også, selv om de sitter på pidestaller og er rammet inn i gull og diamanter og det føles som om de bare er fantasifigurer i et land langt borte. Jeg kan dog ikke huske at jeg tidligere har fått tårer i øynene for noe sånt.

Whitney Huston har vært med meg siden jeg fikk min første kassettspiller en gang på tidlig 80-tall. Jeg kunne alle tekstene hennes utenat, jeg hadde plakater på veggene, både hjemme og på hytta, og jeg drømte om å bli like flink til å synge som henne. At livet hennes gikk litt i gal retning la ingen demper på min beundring - alle kan trå feil her i livet, det gjør dem ikke til dårligere mennesker. Stemmen hennes kan uansett ingen ta fra henne - og heldigvis finnes hun i cd-samlingen min til evig tid.

Ha en fin dag der ute, enten det er morsdag, hviledag, minnedag, sørgedag, lekedag eller bare en helt vanlig søndag!

lørdag 11. februar 2012

Fru Varmelaken


God morgen verden! Dagens kaffe var så god at jeg må reklamere litt for den. Jeg var på Montserrat i Spania i pinsen i fjor og derfor falt jeg pladask for navnet, selv om dette er en annen Montserrat. Fyldig og god var den i alle fall, og fås på Kaffebrenneriet. (Værsågod Kaffebrenneriet, gratis reklame, ingen årsak.)

Så til saken. Til jul i fjor fikk vi et elektrisk varmeteppe, og i takt med tantefaktoren, passer jo det perfekt. Jeg har jo tidligere skrevet om putene som frøs fast i veggen på soverommet vårt, så at det er kaldt der inne er jo hevet over enhver tvil. Etter diverse etterisoleringer er det faktisk levelig i hele huset, og det har enda ikke vært under 10 varmegrader på stua når vi står opp. (I fjor var det nede i 4,5..) Nå er det jo litt mildere i år enn i for, men likevel. Jeg er strålende fornøyd!

Tilbake til varmeteppet. Vi har vinduet på soverommet oppe uansett om det er tjue pluss- eller minusgrader, og derfor er det jo HELT perfekt med et varmeteppe. Jeg ruller det over lakenet et par timer før vi legger oss, og simsalabim så er det herlig varmt og deilig under dynene selv om frostrøyken kommer ut av munnen.

I går leste jeg en artikkel om stråling og varmetepper. Jeg vet at man ikke skal ligge på dem om natta (både pga brannfare og helsefare), derfor tar jeg det av før vi legger oss og legger det  på gulvet. Artikkelen jeg kom over i går mente at det var stor stråling av varmetepper generelt og at det strålet av dem også ETTER at de var avslått - og at det ikke var bra å ha det på soverommet. Da er mitt spørsmål: Hvis teppet stråler med en gang det slås på, vil det da være stråling i rommet, i dyna og i madrassen etter at det er tatt av? Det sto det nemlig ikke noe om i artikkelen.

Noen som har kjennskap til dette? Jeg ligger ikke frivillig i et rom der det er stråling, det holder at jeg kommer fra ei fjellbygd som fikk sur nedbør etter Tsjernobyl-ulykken. Vi blir jo utsatt for usunne påvirkninger fra alle kanter, det er greit å unngå dem hvis man kan.

Apropos påvirkning, og over til noe helt annet: I kveld er det MGP og jeg har nesten lyst til å vedde en liten tier på at ei gruppe fra Vestfold vinner hele greia. Nemlig fordi Det Norske Folk er så lett påvirkelige at vi glemmer å gjøre oss opp en ORDENTLIG og EGEN mening, og heller bare gjør som alle andre - og lar oss forlede til å synes at alle meningene som skrives under artikler i avisene er fornuftige og flotte standpunkter.

Jeg håper selvsagt at jeg tar feil. Og joda jeg skjærer alle nordmenn over en kam. Og joda jeg er litt sarkastisk. Og joda, jeg vet at MGP ikke er noe å bruke meninger på i utgangspunktet, men jeg ville bare si det. For å ha sagt det. Og det det hele bunner ut i er at jeg vil at en BRA sang skal representere Norge i finalen.

GOD lørdag ønskes!

fredag 10. februar 2012

Fru Fredagsfristelser


Portvin & te slår aldri feil - og sammen med cupcakes fra Krisine`s Franske Fristelser er det ikke til å unngå at vi havner i den "tantete"-kategorien. Det får så være. Kos er kos!


SJØVEIEN - ny og nydelig fiskebutikk i Asker sentrum. Skagenrøren anbefales på det varmeste! 



Fersk fisk i fiskedisken - jeg blir sulten bare av å se på bildet jeg tok inne hos Sjøveien. 



Rosa cupcakes til en rosa prinsesse uten rosablogg! 
Disse fant jeg på Meny - og de smakte faktisk bedre enn de franske fristelsene (de var alt for tunge og kompakte i bunnen). Jeg har dog enda til gode å finne en som smaker like godt som den første cupcaken jeg smakte: Med oreokjeks i bunn og en rød glasur som så himmelsk giftig ut at jeg ikke greide å motstå den.

Noen som vet hvor man får kjøpt de beste forresten? Ikke si Deli de Luca, jeg kjøpte fire stk der en gang og de kunne jeg knust beina til noen med om jeg hadde brukt den som våpen. (Og ikke si at jeg kan lage selv, for det kommer aldri til å skje.. Tror jeg.) Jeg vil KJØPE! Dette er en jobb jeg gladelig betaler for at andre kan gjøre. 

GOD fredag ønsker jeg i alle fall, med eller uten søstsaka! Her skal The Voice heies frem mens vi nyter av havets gleder, en perfekt kveld i Askelien med andre ord. 


torsdag 9. februar 2012

Fru Vinterglimt

Vakre Esviken. I følge Wikipedia er dette "en fredet lystbolig og tidligere landbrukseiendom i Konglungveien 117 i Asker, mellom Vettre og Konglungen. Huset har en dam og en vakker hage rundt seg. Ned fra huset går en gresslette til sjøkanten, hvor det er brygge og badehus. Kyststien går rett forbi huset."


Spirabukta. Like nydelig enten det er vinter eller sommer.

 Vinteidyll på jordene

 Løkenes Gård. 

 Pelle på tur, alltid like glad!

Askelien i februarsol.

___________________________________________________________

Røde kinn etter lang tur i skog og langs sjø, strålende vintersol og fuglekvitter i buskene. Snart er skuldrene mine der de hører hjemme, hjertet har fått hvile, jeg puster med magen og kjenner helt ned i lilletåa at jeg har det bra.

Jeg ønsker alle en riktig GOD torsdag, og for flere vinterglimt og himmelske bilder anbefaler jeg en titt innom den fine bloggen til Petunia.