mandag 4. juni 2012

Fru Buss in my heart!


I dag sto jeg opp klokka halv seks for å levere leiebil og for å slippe å stå i kø inn til Oslo. Sola skinte, sjøen lå blank, jeg kjørte forbi en STOR sverm med fluer (?) som pirret nysgjerrigheten min nærmest til bittelitt galskap og de vakre skyene på himmelen pekte nese til meg. Det KLØDDE i knipsefingeren etter å få foreviget alt dette, men kunne jeg gjøre det? Nehei! Jeg satt der, stuck i bilen, helt uten min daglige frihet til å gjøre hva jeg vil (innenfor et begrenset område selvsagt) og tok meg selv i å SAVNE bussen. Kø var det også forresten, so much for å stå opp så tidlig. 

Den kjære snille bussen min, som ikke alltid kommer når den skal, men den kommer i alle fall til slutt! Det er stort sett plass på det setet jeg alltid sitter på (bakerst ved vinduet - full oversikt og ingen som glor over skuldra når jeg knipser bilder og skriver og koser meg) det er alt for tidlig til å irritere seg nevneverdig over noe som helst (det er verre på hjemturen..lavt blodsukker og lyder er dårlig kombinasjon) og det er rett og slett bare TRIVELIG. Jeg LIKER bussen min. 

Da jeg satt der og stampet i kø fra Holmen til Lysaker, ble jeg ENDA mer glad fordi jeg tar buss. At folk gidder stå der dag etter dag etter dag og bruke timer på å ikke gjøre NOE? Ok, man kan snakke i telefonen, men det er jaggu meg det eneste også. Alle sanser må jo være på vakt, ellers risikerer man å havne i rompa på bilen foran, og DET er det jo ingen som vil midt i rushet. Jeg våget meg til å ta et par bilder før jeg kom ut på motorveien, men merker jo at det IKKE er bra for konsentrasjonen i det hele tatt! Skummelt er det faktisk. Fy meg. Og FY dere som taster, sminker, leser papirer og gjør andre ting man ikke skal gjøre i en bil. Det er et halvt nanosekund det, så kan du ha ødelagt noens liv. 

Gudameg for en pekefinger så tidlig på morran?! Det var slett ikke meningen, jeg skulle jo bare skrive en hyllest til buss 254. Takket være 254 kommer jeg trygt frem og tilbake hver dag, jeg slipper å konsentrere meg om noe som helst annet enn å koble ut lyden av snørr som dras inn og harkes opp igjen. Og DET overlever jeg. Av og til. 

GOD mandag da dere! Her er jo formen på topp skjønner jeg, selv om jeg har sovet max 4 timer i natt og ikke fikk gjort som jeg pleier til morran. Kanskje jeg ikke er så umulig et vanedyr likevel? ;)


6 kommentarer:

  1. Her er det for langt til nærmeste buss til at den er aktuell å bruke, men så er det heller ingen kø på vei til jobb.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg hadde gjerne kjørt om jeg hadde bil og det ikke var kø! :)

      Slett
  2. Supert bilde!
    Jeg liker å høre på radioen i bilen, men jeg tar jo stort sett bussen da....Og den tida sitter jeg med nesa i mobilen på fb, Instagram og wf så jeg hadde vel ikke oppdaga noe nydelig utenfor vinduet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! :)

      Jeg er opptatt av akkurat det samme som du, bare at jeg MÅ ta bilder - som jeg spammer Instagram med. Hehe ;D

      Slett
  3. Jeg har heller ikke stor forsåelse for de som står og stamper inn til oslo hver dag... Hadde jeg jobbet i byen, TOG! Selv om det er trangt og fult og man aldri får sitteplass, så går det faktisk raskere. men men... jeg jobber ikke i byen ;)
    Buss høres helt fantastisk ut, nesten så jeg får lyst til å ta den en dag bare for å sjekke ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg rosemaler nok bussturen min litt, men det ER slett ikke så ille! I alle fall ikke om morgenen. Da er det en helt annen stemning enn på turen hjem igjen. Tipper det er fordi de fleste er slitne og sultne og bare vil hjem. Men si fra om du skal ta 254 en dag da, så skal jeg si hei! ;)

      Slett