Fru Helsetanker

Jo eldre jeg blir, jo mer opptatt blir jeg av hva jeg EGENTLIG putter i munnen. Jeg har alltid vært bittelitt obs på dette med e-stoffer og sprøytemidler og genmanipulert dritt - jeg har tross alt en mormor som har snakket om slikt i "hundre år", men jeg har ikke vært helt låst. Jeg har drukket Coca-Cola og spist smågodt og oppdrettslaks uten å ta skade av det. TROR jeg.

Flere og flere jeg kjenner blir allergiske, være seg mot pollen eller gluten. Flere og flere ME-pasienter dukker opp. ADHD tar ikke et helt liv å få diagnostisert. Og så leser man og leser, og leser, og leser og forstår jo til slutt at alt dette MÅ henge sammen på en måte? Kanskje forskere kommer til å le av oss om hundre år, fordi vi ikke forsto at det lille proteinet innerst i celleveggen på ett eller annet som for eksempel finnes i rent norsk vann var det som ødela for så mange? Tenk om det hadde vært så enkelt? Tenk om det er sur nedbør som er roten til alt vondt?

Jeg er selv allergisk og har en såkalt kryssallergi. Det vil si at jeg ikke kan spise noe frukt med stein i - i alle fall ikke i pollensesongen. Jeg tåler appelsin og grapefrukt, et jordbær nå og da, bringebær, rips og blåbær, men ellers er frukt (som jeg ELSKER) bare noe jeg må holde meg unna. Fersken, nektariner og moreller som er det beste som finnes, er helt uaktuelt å putte i munnen. Bare jeg tenker på et deilig Norsk eple hovner leppene opp. Jeg tåler ikke rå gulrot, potet (jeg vet, ingen spiser rå potet - men jeg klør ihjel bare av å skrelle den.) og sukkererter. Jeg reagerer på nøtter, på korn og på frø. Når jeg tenker meg om så er lista over hva jeg ikke tåler, ganske lang, men det har blitt så vanlig for meg å holde meg unna dette at jeg ikke tenker over det lenger. Det går på autopilot.

Melk har jeg aldri vært glad i. Jeg spiser yogurt, vaniljesaus, ost og is, men ellers klarer jeg meg godt uten. Og jeg vil helst skylle munnen etter å ha spist noe med melk i. JEG er hellig overbevist om at melk ikke er bra for oss. Når utlendinger sier at nordmenn LUKTER melk, er det på tide å kutte ned – ikke bare av helsemessige årsaker, men også fordi melk rett og slett ikke lukter spesielt godt.  Det kan være så sunt som det bare vil, jeg tror IKKE at melk – som folk drikker det i dag, med liter på liter i løpet av en uke, er bra for helsa. Ei heller tror jeg at BRØD er det sunneste vi kan dytte i oss. I brød er det gjær, og gjær eser og alle vet jo hvordan man ser ut etter en pizza eller tre ferske brødskiver; Fin og god og oppblåst som en belg.

Nå er det jo noe i uttrykket «alt med måte» men det tror jeg ikke gjelder størstedelen av nordmenn i deres forhold til melk og brød. «Det har folk ALLTID spist, og de var ikke sjuke i gamle dager!» Hørt den før? I gamle dager hadde de heller ikke en million tilsetningsstoffer, genmanipulert- og modifisert mat, sur nedbør, atomreaktorlekkasjer, tungmetaller i svevestøv, godlukt i vaskemiddel, bodylotion, hårgele, sminke, parfyme, hudkrem, lipgloss, tannkrem og deodoranter og alt som vi utsetter kroppen vår for, både utvendig og innvendig, hver dag. Med så mye rart som vi tilfører kroppen, er det rart man i det hele tatt trenger fylle på med botox og restylane og alt annet som jevner ut skrukker – om ikke mange år ser vi ut som 13-åringer til vi er 100 hele gjengen. Vi kommer til å bli behandlet som spesialavfall når vi begraves.

Jeg beveger meg på et område jeg er utrygg på, og jeg har rota meg inn i noe jeg burde utdypet mer både her og der, men jeg kan ikke nok. Det betyr ikke at jeg ikke har meninger og tanker omkring mat og helse. Jeg tenker hver dag at jeg skal prøve å unngå sukker for eksempel, men jeg ender jo opp med å etter middag, rase gjennom hele huset på jakt etter ett eller annet som er søtt. Mulig det er gæmlisfakter mer enn sukkeravhengighet, men det er uansett noe jeg burde slutte med. Og jeg vet jo hva som skal til for å gå ned noen kilo, for å ikke klø i ører og hals, for å ikke bli oppblåst, for å ikke få blodsukkerfall, for ikke å ha vondt i ryggen…. Jeg vet jo ALT, men likevel gjør jeg ikke noe spesielt med det. Som så mange andre. Vi utsetter det til i morgen.

Hva om i morgen ikke kommer? Vi må ta mer ansvar for egen helse. Skal det bli friske og oppegående folk av oss, må vi slutte å ukritisk dytte i oss alt som pushes på fra alle kanter. Vi må begynne å spise ren mat, og vi må begynne å bevege oss mer. Nå er det ikke alle som har anledning til å bevege seg så mye, fordi de har fått for eksempel ME, men de må likevel ikke gi opp. Det MÅ finnes noe som gjør dagene bedre, selv om det koster litt å finne ut av det. Jeg vet at det er lett å falle i fellen «jeg orker ikke i dag» - enten man har ME eller bare er angrepet av en generell latmark, (og HELT uten sammenligning for øvrig mellom latmark og ME, og helt uten å tråkke noen på tærne, jeg har all mulig respekt for ME-pasienter og tenker på dere ofte når jeg er ute og jogger fordi jeg vet dere ikke kan gjøre det). Jeg kan bruke kroppen min som jeg lyster, og det må jeg rett og slett bare lære meg til å utnytte mer enn det jeg gjør nå. Jeg er stor og sterk og kan gjøre akkurat hva jeg vil! Jeg kan klatre i fjell, gå på ski, jogge, svømme, herje i hekken, sykle til månen - jeg kan gjøre ALT dette, fordi  jeg er frisk - men litt lat. 


Vi må gjøre alt vi kan for at helsa vår er god, vi skal leve i mange år enda og ingen andre enn oss selv kan ta ansvar for oss selv.

Jeg starter på mandag! Jeg skal ikke spise sukker (som i snop eller syltetøy eller annet klissklass) til å starte med. Og jeg skal drikke enda mer vann, spise rene produkter (ikke grillpølser til middag)  som gjør godt for tarmtotter og hjerte og alt som er og jeg skal bevege meg enda litt mer. Jeg burde startet i dag, men jeg har lovet meg selv en kake fordi det er 25 år siden jeg ble konfirmert, og det man lover  - det skal man holde.

Jeg har alt for mye ugjort til at jeg kan sette meg ned å bli tjukk og sjuk og tenke «til helga kanskje».  Jeg er 40 år, jeg er halvveis i livet, jeg vil ha en helse som holder lenge nok til å se tantebarn få barn selv. Mulig det lukter litt krise av dette innlegget, men da får det bare være en krise. Det er uansett noe jeg har tenkt på lenge – det var bare nå først det kom ut.

Tar DU ansvar for helsa di? Og hvordan gjør du det?

God torsdag ønskes! :)