torsdag 1. september 2011

Fru Morgenstråle


Å forsove meg er noe av det verste jeg vet. Den vonde bråvåkningen, forvirrelsen og plutselige forståelsen for hva som har skjedd, er følelser som så tett etter hverandre forårsaker det jeg liker MINST (foruten om det å stå i kø) nemlig STRESS.

Første bøyg er å komme seg ut av senga. Av forskjellige grunner må jeg gå ut i enden av senga og der ligger gjerne Pelle på rygg og snorker. Jeg må altså først dytte bort kona som ligger lettere henslengt over på min side. Så har jeg selvsagt fått en fot inn i dynetrekket som jeg må få løs og så må Pelle flyttes. Jeg KUNNE beveget meg mot høyre og ut den naturlige utgangen av en seng, men fordi min form for rydding i heimen gjerne er å flytte en ting fra ett sted til et annet, er plassen ved siden av senga mi fylt av puter og pledd. Dette kan jeg ikke gå på, for da glir beinet langt ned og blir omgitt av tekstiler som holder meg fast sånn at jeg tryner. (Ja, jeg har prøvd.) Jeg kunne også beveget meg mot venstre og over på konmors plass, men hun har på en eller annen måte alltid veldig mange bein under dyna, så hver gang jeg har prøvd det, har hun våknet med et hyl fordi jeg har satt meg rett på ankelen eller klemt tærne hennes eller trykka tommelen langt inn i lårmuskelen. Jeg må derfor snike meg mellom alt dette, og det er ikke enkelt når stress har tatt over og man er over en meter høy.

Jeg fikk jo rullet meg ut av senga til slutt, snublet litt i dørstokken og tatt en kjapp titt i speilet som befalte full dusj pga særdeles bustete hår (Og må jeg først vaske håret kan jeg like gjerne gå i dusjen. Tidsbesparende er det uansett ikke.) Jeg fikk sminket meg uten nevneverdige katastrofer og kledd på meg uten å snu alt på hodet. Da jeg var ferdig og egentlig ganske klar til å løpe til bussen, husket jeg plutselig at jeg skulle i kundemøte. Ikke det at jeg så døll ut i klærne, jeg var ren og pen og i matchende farger, men det var liksom litt for casual. Så da var det å starte på nytt.

Heldigvis er det enda såpass lyst ute at jeg ser hva som er i klesskapet, så omkledning ble unnagjort på rekordfart. Det er bare å nyte det forresten, snart er det så mørkt ute når jeg må opp at jeg må begynne ritualet med å dra med meg stuelampa inn på soverommet OG ta på brillene før jeg kan finne klærne mine. Montere lys på soverommet? Joda. Tanken har slått meg.

En annen tanke som har slått meg, for å nevne noe helt annet: Min søster har helt tydelig fått en beiler i Gøy på landet! "Hun er så flink til å jobbe" hørte jeg han sa da hun delte ut flyere i bygda. Blir man imponert av slikt, er man tilnærmet blindet av ett eller annet. Og hun har jo et strålende smil så skjønner jo at han myser litt. Skal jeg få en svoger fra Kviteseid? Hva synes vi om det? Er en svoger en god svoger uansett? Er det feil av meg å fokusere på hva JEG får, og ikke hva hun får? Mulig det. Bygda er fantastisk og som en bit melkesjokolade, men jeg synes jeg kunne ane spor av irritasjon fra min kjære søster i går, og en mann som får henne irritert etter tre dager.... Hm. Sjeptisk. Det blir spennende å se i kveld, så følg med!

Da er melkeruta fremme i Oslo, jeg er klar til å ta inn igjen det jeg har gått glipp av hittil og så effektiv som jeg er når jeg først setter i gang, skal vel ikke det bli noe problem?

Ha en fin dag! :)


1 kommentar:

  1. Hahaha, fornøyelig fortalt, selv om jeg skjønner at det var en stressende morgen!

    SvarSlett