onsdag 30. juni 2010

Fru Lavkarbo


Det er faktisk litt fantastisk! I dag tidlig sto jeg foran klesskapet som vanlig og klødde meg i skjegget og lurte på hva jeg skulle ha på meg. Blikket falt på en liten sommerkjole jeg har hatt i hundre år (men alle vet jo hvordan de Norske sommerne er, så den ser jo enda helt ny ut..) og som jeg de siste tre årene ikke har fått igjen glidelåsen på. Jeg tenkte meg om i to sekunder; enten ville jeg ha flaks og den passet, eller så kom jeg til å ødelegge dagen og ikle meg noe stort og uformelig for å skjule skavankene. Hva tror dere resultatet ble? JEG FIKK DEN PÅ MEG! Helt fabelaktig - og for en kickstart på morgenen!

Heretter skal jeg ikke klage så veldig på denne lavkarbokuren, for nå har jeg fått bevist at den fungerer! Jeg har jo ikke gått ned SÅ mye i vekt enda, men ett eller annet har skjedd med kroppen min, den HAR krympet litt! En shorts jeg kjøpte i fjor sommer, måtte faktisk få belte på seg, ellers hadde den sægga litt vel mye. Dette er jo kjempemoro! Og jeg som syndet og spiste en halv brødskive i går, i tillegg!

Kuren vi går på kan du finne på www.ketolyse.no og jeg anbefaler den herved til alle som ønsker å bli kvitt et par kjærlighetskilo, eller et par trøstekilo. Eller bare noen kilo av en eller annen sort. At det fungerer er hevet over en hver tvil, i går chatta jeg litt med en gammel venninne som hadde gått inn 30 cm rundt magen og gått ned FEM buksestørrelser! KUDOS til henne!

Det er jo litt forberedelser som må til, og mange vil nok sikkert tro at det er både slitsomt og dyrt og bare spise lavkarbomat, men regner man på det så finner man jo fort ut at det er mye dyrere å gå sulten i butikken og handle etter arbeidstid, alle vet jo hvor mye dritt som havner i handlevongen da. For ikke å glemme alt man spiser som man blir sulten igjen av etter to timer! Det som er bakdelen er jo at man må holde seg unna alt som er fristende, i allefall de første månedene. Det nytter ikke å ta en brødskive eller en pommes frites når man er sulten, og det kan jo være litt pes for både den ene og den andre. Det er jo ikke så mye UTEN sukker eller med lite karbohydrater (de er vel det samme, men pyttsann) som er å få rundt om kring når man har det travelt og blir litt sulten. Begynner man å sjekke innholdsdeklarasjonene er det fader meg så mye sukker vi får i oss at det ikke er det spor rart at vi får livsstilssykdommer! (Her har jeg selvsagt enda en forretningsidè, men den har jeg ikke tenkt å røpe for dere! Hah!)

Med litt planlegging går dette bra, selv for meg som ikke har fantasi til noe når det gjelder matlaging. Nå er jo jeg heldig som har konemor, uten henne hadde jeg nok ikke overlevd særlig lenge - da hadde jeg spist det samme hver dag til jeg ble så lei at jeg ga faen, men det som også er morsomt med dette er jo at JEG har blitt litt mer interessert i å være med og lage middagen! (se bilde - MUMS!) For det ER middagen som er utfordringen. Egg og bacon til frokost klarer jo alle å lage seg (og orker man ikke å lage noe tidlig på morgenen, lager man en haug med eggerøre og steker bacon på kvelden, og har det liggende i kjøleskapet og varmer opp i microen.) Lætt! Og en salat til lunch, med masse ost og skinke, eller tunfisk, eller røkelaks eller noe annet som man liker. Nå spiser jeg tre ganger om dagen, og jeg er faktisk aldri sulten! Jeg som alltid har vært verdens største matvrak. Mirakler skjer.

Nå som jeg ser at dette faktisk fungerer, skal jeg greie å gå ned noen kilo til til vi reiser til Spania om...tataaaaa...TI dager! Og i Spania vil det i allefall bli lett og spise nogen lunde smart, der er det jo så mye deilig sjømat og kjøtt og grønnsaker og salater at dette kommer til å gå som en lek!

Jeg har jo ikke tenkt å være supernazi på inntaket av disse karbohydratene i all evighet, men jeg skal være flink til å passe meg! Ikke spise en halv loff i slengen fordi jeg er utsultet osv. Og vet jeg at jeg skal bort i selskap feks, kan jeg ha karboblokkerne på lur. Ta dem fem minutter før du spiser og saken er biff! Det er sikkert ikke sunt å ta slike i hytt og pine, men en gang i uka gjør nok ingen skade. (jeg regner med de ikke hadde blitt solgt i strenge Norge om de hadde vært skumle.)

Det er ikke så mange kiloer jeg skal bli kvitt, jeg vil verken miste puppene eller den lille rompa jeg har, men å bli bittelitt smalere rundt magen - og i tillegg føle meg lettere på innsiden, DET skal jeg klare og overleve. Når klærne også begynner å sitte bedre på meg og jeg føler meg finere, gjør jo ikke det akkurat at selvtilitten går nedover heller!

Klapp for meg! (og konemor selvsagt, hun er superflink og kommer til å slå meg i antall mistede kilo, men dette er tross alt MIN skryteblogg - hehe.)

Ha en strålende kveld! :)

Blogglisten

tirsdag 29. juni 2010

Fru Tuppelure


Jeg er ganske umulig. Når jeg først skal ha en blogg som heter "Fru Perez Personlig" så kan jeg altså ikke ligge våken halve natta og ha dårlig samvittighet fordi jeg har skrevet ett eller annet personlig dagen før. I natt var det det med "ung og urban" osv i forrige innlegg som holdt meg våken. Plutselig ble jeg redd noen på gamlejobben eller noen på nyjobben skulle føle seg støtt og krenket og alt mulig tull, og jeg vet jo selv at det er helt idiotisk å tenke sånn, for ingen av de som leser dette tror vel at jeg mener noe vondt med det jeg skriver! Og dagen før var det det at jeg ikke hadde vært ordentlig på Extrema, og i tillegg hadde vært litt kritisk, som holdt på å ta knekken på samvittigheten min. Enten må jeg slutte å skrive hva jeg tenker, eller så må jeg begynne å stå for det som detter utav meg og slutte med den forbannede samvittigheten (og prestasjonsangsten). Amen. (mulig dette går over når jeg begynner å spise "ordentlig" igjen.. her om dagen grein jeg av sangen om Fru Johnsen og Tilsynet for høy moral på P1...)

Jeg overlede dagen til tross for tulletanker. Startet dagen med frokost på terrassen sammen med konemor og Pelle før jeg susa til Drammen i min lille Toyota mens Joe Dassin sang "Champs Elysees" på full guff, fjorden lå blank og fin langs Svelvikveien, små båter tøffet utover, morgendisen holdt på å lette og det var faktisk en helt perfekt start på dagen. Det å kunne se utover sjøen gir meg ro i sjela, det er en utrolig god følelse! Jeg kan aldri mer bo langt unna havet. Helt utenkelig.

Jeg får si som Marie Fredriksson:

"Jag vill ha ett hus vid havet,
där jag kan se på alla båterna som lägger till
Jag vill ha ett hus vid havet, där jag kan höra alla måsarna
och göra som jag vill
Och varje morgon, innan solen värmt mitt tak
Ska jag ligga där och lyssna efter vågorna
Jag vill ha ett hus vid havet, där jag kan höra alla måsarna
och göra som jag vill"



Lunch på Union Brygge i dag, DET var en positiv overraskelse! Jeg visste ikke at sånne vakre perler fantes gjemt i Drammen? Og så flott en BRO! Jeg har en liten hangup på broer... de fasinerer meg, gir meg lyst til å både løpe og sykle om kapp over, og til å hoppe over kanten i strikk. (Galskap, I know. Hun var ikke som andre barn.) Snart trekker jeg tilbake alt jeg har sagt om byen.. snakk om å bli omvendt..

Deilig STORT rekesmørbrød på Ypsilon ved elva, jeg greide ikke la være å spise litt av brødet engang, SÅ digg var det. (så nå skal jeg straffes med null karbo resten av dagen kan dere tro..) Det var så hyggelig der i sola at jeg var to nanosekunder fra å spise en STOR italiensk iskrem også, men greide å styre meg. (Jeg hadde så lyst på is at jeg prøvde å overtale sjefen til å overtale meg til å bare ta en liiiiten kule..uten hell, hun ville ikke la seg lure til å lure meg.) Dere kan jo gjette hvor jeg skal tilbake når disse naziukene med max 15 K pr dag er over! ParadIs! Og jeg skal ha en kembokule med bringebæris! Eller jordbær. Eller krokan. Eller sjokolade (selv om jeg ikke liker det, men det så så godt ut) Eller skogsbær. Eller.... meget mulig at jeg må ta meg en liten ostebit før konemor kommer hjem fra jobb, ellers ryker jeg på flere karbohydrater i dag ser jeg. Jeg VET hva som ligger i fryseren!

Det positive med at jeg har vært ganske standhaftig på disse K`ene, er at jeg faktisk har gått ned fem kilo på tre uker! Klapp for meg! Det skal feires med en Nesbru Kebab, uten mais og pita til middag. Deilig og helt lov faktisk, og perfekt på en litt lat tirsdags ettermiddag.

Ha en strålende kveld, uten dårlig samvittighet og matregimer! ;)

Blogglisten

mandag 28. juni 2010

Fru Godhjerta


Da har sola sneket seg ned bak nabohuset og fruene har tuslet inn, ei for å se på fotball og ei for å kose seg litt i internettverden med blogger og inspirasjon. Jeg ELSKER å bo her om sommeren, det er helt fantastisk å parkere bilen og gå inn porten, få en koseoverdose fra en lykkelig Pelle som har lekt i hagen hele dagen, mens konemor har fridagen sin og har puslet rundt i sola og er brun og bli.

I dag kom tante og onkel fra bartebygda på en liten snarvisitt, veldig koselig med sånne sommergjester som tar seg tid til en liten svipptur når de er på gjennomreise. Vi spiste deilig (lavkarbo)mat ute i sola og håndverkeronkel ga gode råd om oppussingen vår - som tar sin tid. Det ser ut som om vi må konsentrere oss om taket først. Det er litt kjedelig, men jeg skjønner jo at det ikke er noen vits i å oppgradere hele innsiden hvis det blir vannlekkasje etter to måneder. Så nå vet vi hva vi skal gjøre etter ferien!

Det er ikke bare bare å kjøpe seg et hus, det er jammen meg mye å tenke på! Det er jo på samme nivå som å kjøpe seg en bil, det burde komme en bruksanvisning og huskeliste med huskjøp også. Kanskje det er en forretningsidè å lage en CRM-base for huseiere? Der alder på huset, tilstand osv registreres, og så følges det opp med brev eller e-post når det nærmer seg tiden for å feks bytte tak, male huset, bytte ut varmtvannstanken, skifte ut kjøkkenvifta, vinduer, etterisolere osv. Sammen med et godt tilbud. Det synes jeg var en fabelaktig idè! Nåde den som stjeler den, jeg vil ha førsteretten!

Ikke det at vi ikke skjønner at vi må bytte tak, en av naboene var snar til å poengtere det da vi flyttet inn her, men det er jo ikke alt som er like moro å gjøre... jeg synes det er morsommere å male og pynte, enn å gjøre sånne fornuftige ting. Dessuten valgte vi å gifte oss og bruke pengene på tredagers bondebryllup istedet. Man har tross alt sine prioriteringer her i verden.

Jeg trives fortsatt som plommen i egget på jobben. Det er en fantastisk hyggelig gjeng jeg jobber sammen med! Jeg vet ikke om det er det at det IKKE er en Oslo-bedrift som gjør det, men jeg synes nesten det er lettere å skli inn i miljøet i Drammen enn det er i Oslo. Her snakker mange dialekt, de kommer fra forskjellige småsteder rundt om (og fra store, bevares!), de er opptatte av jobben sin men de har også et liv ved siden av. Det er ikke bare snakk om penger, budsjetter, påslag og overtid. Mulig at jeg som bygdejente sklir bedre inn i en sånn setting, enn jeg gjør i et "ungt og urbant miljø" i storbyen? At dette er mer etter mitt hjerte? Ikke det at det ikke er noen unge og urbane der jeg er nå, misforstå meg rett, men dere forstår hva jeg mener. Og ikke det at jeg ikke greier å skli inn i hviket miljø som helst, men det er det der med hvor man bruker energien sin og på hvilken måte man bruker den. Mulig det også er så enkelt at jeg endelig jobber på kundesiden og IKKE på leverandørsiden. Jeg føler i allefall at jeg har havnet på RIKTIG side!

Jeg sier som min gamle venninne Ingrid ofte sa: man skal gjøre det som kjennes godt i magen! Det var ikke akkurat sånn hun sa det, men meningen er den samme.. og jeg blir like lei meg hver gang jeg tenker på at jeg ikke kan spørre henne om hvordan hun sa det, eller om hvordan hun har det, for hun forlot oss så alt for tidlig og etterlot et stort hull. Jeg tenker ofte på henne og titter på bilder, savner og minnes. Jeg velger å tro at hun følger med oss alle. Hun sitter der oppe på den vakreste skyen, med blomsterkransen rundt hodet og det evig smittende smilet mens hun ler den trillende latteren som ingen kunne bli uberørt av.

Før jeg begynner å tute (igjen) er det like greit å avslutte. Selv om det av og til er bra å tenke på triste ting fordi det setter ens eget liv i perspektiv og får en til å huske på å ikke ta ting for gitt, gjør det ufattelig vondt. Jeg håper vennene og familien hennes har det så bra som de kan ha det, uten solstrålen sin der.

Ta vare på det du har og som betyr noe, enten det er huset ditt, jobben eller folk du er glad i! Lytt til magen.

Jeg er god i hjertet og takknemmelig for hver en dag.

Ha en fin sommerkveld! :)


Blogglisten

søndag 27. juni 2010

Fru Satt&Kjedelig?


En herlig søndag her i Askelien! Godt å slappe av etter en helg med mye selskapelighet og tankevirksomhet. Sommerfesten på fredag var kjempehyggelig, selv om vi holdt på å regne bort på et tidspunkt - mange man trodde hadde stritt hår som ble avslørt med krøll gitt, til og med mitt ellers så rett opp og ned-hår fikk et par bølger, kanskje jeg burde begynne å vaske håret i regnvann? Morsomme leker, glade mennesker, mye vin og god stemining. Flott gjeng!

Lørdagen våknet jeg klokka ni! (hva skjedde?) Sikkert spent innenfor festivaldagen som opprant med strålende sol og miniskjørt & rosa cowboyhatt-føre! Perfekt! Jeg måtte til optikeren på synstest først, flaks for meg at jeg holdt meg unna akevitten på fredag, ellers hadde jeg vel fått briller for både sjeløydhet og halvblindhet.. Etter å ha delt et par flasker med boblende herligheter dro vi til Kalvøya og da var det allerede mye folk der. Jeg er imponert over opplegget - det er ikke få timer de har brukt på å bygge opp alle scenene, telt og faciliteter! Det kribla i magen da vi gikk over brua til øya, fullt av feststemte mennesker som hadde lagt til kai med båtene sine og hadde egne "festivaler" om bord. Den som hadde hatt en båt! (Neste år. Kanskje.) Jenter i finstas, jenter i mindre fine staser (er ikke neonrosa pelsleggvarmere og katteøynelinser HELT ut?) glade ansikter, fulle ansikter, forskjellige språk, varm sol og blått hav!

Vi gikk en runde for å sjekke forholdene - og jeg ble faktisk veldig overrasket over hva jeg følte. Jeg hadde trodd at jeg kom til å bare hoppe av glede og kaste meg ut i en eller annen gledesdans så cowboyhatten fløy.... men jeg følte faktisk at jeg ikke passet inn!? Det var en utrolig ubehagelig følelse, og ikke minst en ganske trist følelse! Har jeg vokst fra slike settinger? Er jeg bare veldig glad i musikken men ferdig med store forsamlinger som inneholder alt fra forvokste russ til gamle bytryner jeg møtte på Barock på 90-tallet? (for å sette det på spissen, det var jo mennesker av alle slag der - men uansett... jeg ble bare lei meg..?) En merkelig erkjennelse, jeg vet ikke helt om jeg er helt enig med følelsene mine i dette, kan det virkelig være mulig at jeg HAR blitt voksen og satt og kjedelig? Eller var det rett og slett bare feil tid og sted? (jeg kan jo krysse fingrene for det siste.)

Ikke nok med at jeg gikk på en liten følelsesmessig smell, men på runden vår kjente jeg migrenen komme snikende... Her har jeg gledet meg i flere måneder til årets musikkhappening, og så får jeg migrene - i tillegg til følelsen av å ikke høre til? Helvetes dritt. Men er det ikke typisk? Har jeg hatt så store forventninger til dette at spenningen utløste hodepine? Jeg har vært plaget med migrene siden videregående, men har de siste årene heldigvis veldig sjelden hatt ordentlige anfall som setter meg helt ut.

Vi dro hjem igjen etter en time, det var ingen vits i å late som om det skulle gå over av seg selv, det var ikke akkurat en liten nisse som satt bak det ene øyet og prøvde og komme seg ut. Verken konemor eller nordlendingen er så overivrig på den type musikk, så de ble gledelig med meg hjem igjen. Jeg er imponert over at de i det hele tatt ville bli med og jeg vet det var mye for min skyld, snille gode mennesker! Jeg måtte legge meg og sov faktisk til klokka elleve på kvelden, da først hadde det gitt seg og jeg kunne gå ut til de andre å være sosial igjen. Deilig og lun sommernatt, vi satt ute til klokka tre, med stearinlys og varmelampe - måtte det bli flere sånne dager og netter før snøen kommer igjen!

Når det kommer til festivalen, så skal jeg prøve igjen neste år. Jeg SKAL det. Jeg nekter å tro at jeg har vokst fra slike ting. Det er vel ikke noe å vokse fra heller, er det vel? Enten liker man jo sånn musikk eller så gjør man det ikke. Og det å møte 10 000 andre som liker det samme, er da bare moro? Eller bringer det bare gamle minner fra 90-tallet til live, minner som man helst ikke vil bli minnet om, og som gjør at man rett og slett blir litt smådeppa..? Skal jeg bare ta til meg at jeg ikke har behov for dette lenger?

Mens jeg grubler over saken, skal jeg fortsette å høre på musikken som jeg digger å høre på, jeg skal fortsette og tro at jeg liker festivaler og jeg skal fortsette å nekte og innrømme at jeg antagelig har blitt ei kjedelig rosa prinsesse med kone, hund, stakittgjerde og stasjonsvogn.

På den andre siden skal jeg ikke deppe over denne erkjennelsen - fordi jeg har så mye annet i livet mitt nå som gjør meg lykkeligere på helt andre måter enn hva som gjorde meg glad da jeg var 25.
Det er kanskje ikke så ille å gro til likevel?

Ha en fin søndagskveld! :)

Blogglisten

fredag 25. juni 2010

Fru Festløve


Bare en snartur innom for å ønske alle sammen en god helg! Her er det festligheter på tapetet både i dag og i morgen. Jeg lurer nesten litt på hvordan jeg skal få med meg alt og alle – for her i gården er det jo ikke noen gylden middelvei, det er enten eller! Alt eller ikkeno! (som det er med det meste i mitt liv..) Det er nok Frøkens ord i minneboka mi fra barneskolen som ligger der bak og spøker. ”Hva du gjør, gjør det helt. Ikke stykkevis og delt.” Altså – man kan jo lage sin egen fortolkning, som for eksempel : ”enten er man med eller så er man det ikke!” Kort fortalt; skal fruen på fest så sitter hun ikke og tvinner tommeltotter i et hjørne sammen med et glass vann..

Apropos gamle skoleminner. Jeg husker rådgiveren på ungdomsskolen engang sa følgende: ”heller fem minutt fortidlig enn ein minutt for sein!” Dette har jeg også levd etter i hele mitt liv. Alle klokkene i min nærhet går minst fire minutter for fort, sånn at jeg ikke skal komme for sent til noe. (jeg er så vant til det at jeg ikke tenker over at de går for fort i det hele tatt, men kona sliter litt med prosjektet mitt..) I tillegg til det med tiden er jeg ekstremt nøye på å planlegge før jeg for eksempel skal til ukjente mennesker og steder jeg ikke har vært før, så den dagen du ser meg komme for sent OG uforberedt til noe, da kan du ringe sykebil.

Jeg er egentlig stålende fornøyd med disse læresetningene fra disse kloke menneskene! Neste gang jeg ser dem, skal jeg minne dem på at det de lærte bort faktisk satte sine spor.

I kveld er det sommerfest med firmaet jeg er ansatt i og utleid av. Det er faktisk ganske perfekt å være både ansatt og utleid, man får jo med seg festene og godene både her og der! Når ting og alt rundt i tillegg er bortimot akkurat det du hadde ønsket deg både av uleier og innleier, da er det i all fall ikke noe å klage over!

I kveld er det en herlig gjeng med nye og gamle kjente som samles, og mange av dem jobbet jeg sammen med for mange år siden også. Jeg ser jo på CV`n min at jeg har holdt meg til denne ”familien” på en eller annen måte gjennom hele yrkeskarrieren - noen bomturer har jeg tatt innimellom, men jeg har heldigvis alltid pleid kontakten med de jeg har hatt litt ekstra hjerte for, og det har hjulpet meg på veien.

Man skal aldri undervurdere betydningen av å etterlate et godt inntrykk av seg selv – enten det er snakk om gammel arbeidsgiver eller tanta til svigermor.

Ha en strålende helg, vi sees på Kalvøya i morgen! ;)

Blogglisten

torsdag 24. juni 2010

Fru EXTREMA!


Nå er det bare EN dag igjen, så braker EXTREMA OUTDOOR løs på Kalvøya! Jeg har gledet meg til dette i minst hundre år, det blir årets høydepunkt hva gjelder musikk for min del - håper jeg! Eller, jeg VET det blir det.

Min venninne Lena, mannen hennes (og mannen bak konseptet) Marcel og en haug med medhjelpere, har stått på dag og natt i flere måneder for å gi oss denne festivalen. Med en nyfødt på armen og storebror som snill hjelpegutt, har de organisert noe som jeg er sikker på at vi aldri før har opplevd. Vi er nesten skyldige å stille opp, det er slett ikke ofte det skjer noe helt NYTT her i landet, og det er slett ikke ofte at noen som brenner så mye for å gjøre noe morsomt for andre, får banket arrangementer gjennom i kommunestyret. KUDOS til dem! :)

Jeg ELSKER den type musikk. Med lineup bestående av blant annet Booka Shade, Ferry Corsten, Carl Craig, Josh Wink - SUNKISSED, THE VILLA, BARBEINT OG FISK & VILT samt en haug med norske DJ`s kommer dette til å bli helt absurd bra! Flotte scener og sirkustelt, maaange glade mennesker, eget matkonsept.. you name it. Det rykker i rockefoten hver gang jeg kjører gjennom Sandvika og ser vimplene og teltene reise seg på øya.

Og noe av det beste: det er nulltoleranse for narkotika - og det har de markedsført hardt! Jeg er jo ikke så naiv at jeg ikke skjønner at det vil være noen som ikke hører på det øret og glatt overser forbudet, men det er i alle fall ikke som Hyperstate i Oslo Spektrum i gamle dager, der man nesten ikke kom inn uten å se fjern ut, til tross for at det var forbudt. Tanken bak det hele er at musikk, sommer, sol og glade folk skal gi rus nok og jeg heier på den tanken!

Her er litt info:

En av Nederlands mest populære festivaler, Extrema Outdoor, kommer til Oslo denne sommeren. Festivalen har tidligere samlet over 50 000 dansende nederlendere og nå er det endelig Norges tur. Etter 18 år med vellykkede arrangement i Nederland velger Extrema å ta med seg sitt spennende konsept til Norge. Det hele startet i 1992 med klubbkonsepter i Nederland, Belgia og på Ibiza. I 1996 ble den første utendørs festivalen arrangert med cirka 1 500 deltagere, og i 2009 hadde arrangementet vokst til en festival med et publikumstall på over 50 000! Extrema Outdoor er kjent for sin intense festival opplevelse, vakre dekorasjoner, teatralske opptredener og fantastiske artister.

Porten åpner klokka ti på lørdag!
Vi sees - dette vil du ikke gå glipp av! :)

Blogglisten

onsdag 23. juni 2010

Fru Utsultet


Nå er jeg skikkelig lei av lavkarbokuren! Jeg hadde SÅ gode forsetter om å holde ut i alle fall til vi drar på ferie, men jeg tror ikke jeg greier det. Egg og bacon til frokost er ok, det gjør godt og holder meg gående til lunch uten problemer (selv om jeg får litt fnatt av stekeosen så tidlig på morgenen) men salat til lunch (dårlig fantasi) og kjøtt eller fisk med bare grønnsaker i alle former til middag, DET er jeg lei av, til tross for konas fabelaktige kokkekunster og fantastiske serveringer!

I dag fikk jeg en sms av konemor der det sto at hun hadde en overraskelse til meg, og hele veien hjem fra jobb satt jeg og tenkte "TENK om overraskelsen er at vi skal spise gillpølser eller - aller best: PIZZA, til middag"! Det hadde vært toppen av lykke i dag kjente jeg. Jeg har drømt om pizza i flere dager nå. Tynn, deilig italiensk pizza med MASSE ost (det er jo veldig lov forsåvidt) og tomater og skinke. Men dengang ei, jeg var ikke så heldig. Jeg fikk en nydelig nøkkelring, og ble selvsagt veldig glad for den, misforstå meg rett - jeg hadde til og med ønsket meg en! Men en pizza... mmmm. Jeg blir gal av å tenke på det! Nå skal det sies at jeg muligens er over gjennomsnittet glad i pizza. Ikke frysediskenpizza, den tid er forbi, men hjemmelaget ELLER Pizza Panchetta sin. MUMS!

En skål med popcorn med Piffikrydder på hadde også vært helt himmelsk akkurat nå. Eller en toast med ost og skinke. Eller en stoooor fersk loffskive med smør og skinke på, eller en rista brødskive med fikenmarmelade, eller en STOR bit brownie, eller en porsjon med spaghetti og kjøttdeig, eller mammas ertesuppe med melboller og saltkjøtt og byggryn, eller ferskt grovbrød med smør og brunost og en kopp te med sukker i, eller en SMÖRGÅSTÅRTA... herregud, jeg tror jeg blir tullete.

Jeg får sitte her og drikke vannglass nummer hundre i dag, og spise tørre baconcrisp. Mmmm, så deilig! Kanskje en liten ostebit? Ett eller annet nummer i rekken i dag det også forsåvidt.. og ikke så veldig spennende. Bringebær med creme fresh og en bitteliten dæsj med deilig Splenda på? I dag også? Like greit. Hvis jeg ikke får noe godt NÅ, går dette til skogen. Konemor ligger på sofan og har ett øye på oppskrifter og ett på fotballen. Jeg har bare øyne på kjøleskapet - selv om jeg vet at det ikke er NOE ulovlig der inne. Det ligger sjokolade i skuffen, men det har jeg ikke lyst på selvsagt.

Kanskje like greit å bare gå og legge seg? Lese en av de nye bøkene jeg har kjøpt? Feks "Salvadoreña" av Cecilie Samartin, eller hva med "Hotellet på hjørnet av bitter og søt" av Jamie Ford? Når jeg tenker meg om inneholder de sikkert deilige matopplevelser. Jeg får lese ett eller annet kjedelig. "Toastmasterboka" som jeg forsåvidt bør begynne å titte i, det er jo ikke lenge til det braker løs med bryllup for yndlingsgutta og ettersom jeg har fått den store ære, hviler det et visst ansvar på mine sultne skuldre. Ved nærmere ettertanke handler bryllup mye om mat...og kaker. Og dessert. Og god vin.

Herrefredogbevares. Jeg går og legger meg.
Ha en nydelig St. Hans der ute, og husk hvis du er single: legg syv sorter markblomster under hodeputa, da drømmer du om din tilkommende ektemann!
Jeg skal legge et salatblad under puta og drømme om kaniner.

Blogglisten

tirsdag 22. juni 2010

Fru Formfull


Det er ganske interessant å observere at jeg etter at jeg fikk jobb, er helt umulig å få opp om morgenen! Ikke de dagene jeg jobber selvsagt, da hopper jeg jo ut av sengen, men de dagene jeg har fri! Da er a treig da! Har en litt smooth start på arbeidslivet, helt i orden for meg. Det er mye som skal inn i et hode så det er greit å få sortert det inn i riktige kategorier med det samme! (nei jeg er ikke spesielt organisatorisk av meg *host*)Nå slapper jeg av, det gjorde jeg tydeligvis ikke før jeg fikk jobb, selv om jeg trodde det!

Uansett er jeg oppe og hopper i dag, er helt ødelagt i ryggen etter å ha vært på shopping, klippet plen og luket ugress. Førstnevnte var jo selvsagt bare hyggelig, nå har jeg ENDELIG plukket meg ut nye briller og har det i boks! Det var ikke verst etter å ha sagt at jeg skulle gjort det i ca 4 år. Noen ganger er jeg tregere på avtrekkeren enn jeg vil innrømme. I tillegg ble det selvsagt noen fine sommerplagg som seg hør og bør. ENDELIG fant jeg en rød kjole med hvite prikker, nå henger den på tørkesnora og vifter og gleder seg til å bli med meg på fest med det aller første.
Den kommer til å passe perfekt sammen med meg på en Spansk restaurant en varm julikveld.

I dag skal jeg til tannlegen. Nå er jeg ganske lei og håper det er siste gang. Det begynte med en rotfylling, så sprakk tanna, så falt det av en bit, så måtte jeg rotfylle på nytt og det i tre omganger. Og alle som har rotfylt vet at det IKKE er særlig deilig! Når tannlegen kommer med de små børstene sine og trykker dem ned i tannrøttene og røsker dem ut... fyfarao. Jeg blir uvel bare jeg tenker på det. Den nye fyllingen slapp jeg heldigvis å betale for, men nå har den sprukket på nytt (den er jo helt ihjelpusset stakkars, rart den står i det hele tatt!) så jeg tror det må en slik en krone på... og DEN lurer jeg på om jeg må betale. Det beste og billigste hadde vel vært å trekke hele tanna, men jeg synes jo ikke at tannløse damer på snart 40 er så veldig sjarmerende. Jeg hadde vel heller tatt opp lån enn å bli tannløs. Tenner er veldig viktig! Det er noe av det første jeg legger merke til hos mennesker. Gulbrune og upussede tenner er vel noe av det aller verste jeg vet i hele verden. (jeg føler egentlig at den "alle verst i hele verden"-lista mi begynner å bli lang?) Selvsagt kan ikke alle noe for at de har ikke har blendahvitt smil. Det er jo forskjellig hvithetsskala på tenner og jeg har ikke "amerikahvite tenner" selv jeg altså (ikke at dèt alltid er så pent heller, når de bikker over mot lyseblå, da er det ikke særlig lekkert) men RENE tenner, DET kan alle ha. Amen.

Da skal fruen spise sin nydelige lavkarbofrokost (ikke spør hvordan det går, jeg gikk på en sushi- og tacosmell i helga) og så får vi håpe at kroppen blir såpass i stand at jeg kan bruke bikiniene jeg kjøpte i Sverige uten å holde inn magen til jeg blir blå. (Jeg gjør forresten ikke det - blir blå. Jeg bare tøffa meg litt.) Etter å ha holdt inn magen i mange år, gjør jeg det uten å være klar over det. Og i tillegg har jeg alltid bukser og skjørt hengende på hoftene, noe som (til min store overraskelse i prøverommet i går) har gitt meg en form foran som skulle tilsi at jeg har tatt keisersnitt?

Jeg kan jo late som, det er jo en bra unnskyldning for å ikke ha helt flat mage. Så flink som jeg er til å lure meg selv, kommer jeg til å trippe rundt på stranden i all min prakt og bry meg katta om at jeg har litt for mye her og der - som jeg alltid har gjort, til tross for at jeg synes at jeg burde slanke meg hvert år. Holder man hodet høyt så er det ingen som legger merke til at magen ikke er helt flat. Og når det gjelder kvinnekroppen er jeg som kjent veldig FOR at det er bedre med for mye enn for lite!

Ha en formfull tirsdag!

Blogglisten

mandag 21. juni 2010

Fru Harryhandel


Som den evige royalist jeg er, går det ikke an å IKKE skrive to ord om kronprinsessebryllupet i Sverige i helgen. Jeg satt jo i rosa kjole hele dagen, med kjøkkenrullen i umiddelbar nærhet. For et bryllup! For noen detaljer over alt! For en vakker brud og en nydelig kjole! Og for en BÅT! Og for en fantastisk tale av den gode nyslåtte Prins Daniel! Det som gjorde meg aller mest tårevåt, var at han brukte "mitt" sitat: "og størst av alt er kjærligheten"! Det har vært konemor og meg sine ord i hele evigheten, det er jo ikke like enkelt å være homo og skulle gifte seg og alt det følger med seg, så de ordene ble vårt mantra når vi følte at ikke alt var helt ok. Jeg har faktisk tenkt å få meg en tatovering med de ordene, men har ikke greid å bestemme meg for hvor. Det som er dumt nå er jo at alle vil tro at jeg har dem til minne om det svenske prinsessebryllupet! Det er jo nært innpå en krise kjenner jeg.. Det var som pokker at jeg ikke gjorde det med en gang jeg tenkte tanken!

Jeg gråt så mye på lørdag at jeg hadde vondt i hodet til slutt. Da jeg slo på tv`n i går for å se litt av reprisen, begynte jeg jammen meg å grine igjen og da sa kona stopp. Fornuftige konemor. Vi kjørte til Sverige på harryhandel istedet, brudeparet til ære. Det er ikke ofte vi drar dit, jeg tror det er to år siden sist, men en liten søndagstur med nyervervede feriepenger var en god idè.

Jeg hadde store tanker om å kjøpe meg en kjøleskapsmagnet med bilde av paret på, men det glemte jeg selvsagt. Hvorfor glemte jeg det? Jo fordi jeg rett og slett ble så opptatt av å se på alle folkene som gikk rundt på kjøpesenteret! Uten å ha til hensikt og såre en eneste liten sjel, så må jeg bare si at det er en meget spesiell kundemasse som er på shoppingturer til Svinesund. Jeg følte meg både snobbete og tynn et par timer (Hva ER det folk glor på? Er det fordi vi er nyvaska og ikke går i adidas-slippers, eller er det fordi vi er to jenter? Jeg glor fader meg tilbake!) og takk for det, det hjalp oss til å IKKE kjøpe noe med sukker i i det hele tatt! Det er greit det er billig med godis og coca cola, men man MÅ ikke kjøpe det fordi? De som satt vedsiden av oss og spiste, ga sin treåring Cola uten å rynke på nesa engang. Hvem gjør det da? Stakkars unger, de blir jo foret opp på sukker! (og det gjelder ikke bare de som handler i Sverige!) Har folk helt mistet gangsyn i forhold til brus? Er det en så vanlig ting i norsk kosthold at de ikke tenker over at det er en sukkerbombe som ødelegger både tenner og helse? VIL folk ha fete barn med brune tenner?

Jeg sa til konemor da vi dro derfra, etter å ha blitt påvirket til å være ekstra fornuftige damer og kjøpt bikini, Ramlösa og kyllingfileter (gudameg så selvgod man blir), at jeg gladelig betaler tusen kroner mer i husmorbudsjett i måneden, enn å bli så harry som mange av de som dassa rundt på senteret med store coca cola-mager og ketchup i barten. Jeg skriver ikke dette for å dømme noen som helst, som sagt, men jeg synes det er ganske bemerkelsesverdig at de som handler i Sverige fyller opp handlevognene sine med brus, potetgull, koteletter og dressing. Og at det er dèt de "sparer" penger på. (litt generalisering her, men dere forstår poenget.)

Det minner meg også om den eneste gangen jeg har vært med på en "seriøs" handletur over grensen sammen med en jentegjeng. Damene LØP inn i kjøttbutikken, krafsa til seg kjøttdeig og kyllinger så man skulle tro det ikke var mer å oppdrive i hele verden, glefsa til de andre i kjøttkøen og oppførte seg helt koko. Jeg gikk faktisk ut og ventet på dem. Jeg synes slik grådighet er helt forkastelig og ikke bare når det gjelder svenskehandel, det gjelder alltid, det gjelder ved tilbud på indrefilet på Kiwi også. Eller tilbud på stearinlys på IKEA. Folk er jo helt spinnville! Av de syv dødssyndene tror jeg nesten jeg synes at denne er den verste.

Nå føler jeg meg som ei skikkelig skitkjerring som skriver så nedverdigende om andre, men de som følger bloggen vet at jeg er en ganske snill jente som ikke vil noen vondt. Dette måtte jeg faktisk bare skrive om, selv om jeg kan risikere å bli stemplet som fordømmende, selvgod og fordomsfull. Den sjansen får jeg bare ta.

For min del er sånne turer en grei realitycheck å ta en gang i blant, da vet jeg i allefall hvordan jeg IKKE vil være eller bli! Så får jeg heller sitte her i mitt rosa slott og spise kjøttdeig og KIMS potetgull til fullpris. Jeg tipper de som handler i Sverige ikke blir noe rikere av det uansett hva de tror de sparer på å dra dit.

Ha en flott mandag! :)


Blogglisten

lørdag 19. juni 2010

Fru Spaltelørdag


Det er deilig med disse lørdagene når jeg bare kan klippe og lime inn innlegget mitt til lokalavisen!

Nå skal jeg ta på meg tiaraen og den rosa kjolen min og benke meg foran tv`n. Hurra for bryllup! Jeg griner selvsagt bare jeg tenker på det, prinsesser, kjærlighet og flotte kjoler... fabelaktig! Hva mer kan man forlange en grå og slapp lørdag? En pakke kleenex kanskje?

Vel, nok småprat, her er spalten:

En porsjon folkeskikk, takk!

Jeg har nettopp begynt i ny jobb, og første dagen fikk jeg hilse på alle åtti som jobber der. Det i seg selv er en utfordring, jeg husker navn men jeg husker jo ikke hvem de tilhører (og omvendt selvsagt), men det som faktisk var den største utfordringen og som fikk meg til å tenke, var at jeg faktisk NEIET hver gang jeg hilset og presenterte meg! Jeg er 38 år og jeg NEIER når jeg hilser på folk.

Jeg begynte å tenke litt over dette, og kom frem til at jeg har gjort det så lenge jeg kan huske. Om det er fordi at jeg innerst inne skulle ønske jeg var en prinsesse og dermed har øvet meg på dette helt underbevisst, er ikke godt å si. Uansett bør jeg vel innse at sjansen for at jeg en dag BLIR en prinsesse og får hilse på og neie for de høye damer og herrer på et slottsball, ikke er særlig stor. For det første er jeg allerede gift, og for det andre så hadde det antagelig ikke vært så veldig spennende å gå rundt og hilse på ukjente folk hver eneste dag, og i tillegg måtte være høflig uansett vær og føreforhold.

Det å neie er, i følge internettet: ”en gammel skikk som handler om aktelse, respekt og underdanighet.” Vi kan vel ganske raskt konstatere at jeg IKKE neier fordi jeg vil vise meg underdanig. Ordet aktelse eksisterer knapt i mitt vokabular, men respekt vet jeg godt hva er. Jeg neier ikke for å vise respekt. Jeg tror det rett og slett handler om en godt innarbeidet refleks jeg ikke var klar over at jeg hadde før jeg gjorde det åtti ganger etter hverandre.

Apropos reflekser så har jeg flere av dem! Jeg reiser meg for gamle, gravide og folk med stokk og krykker på buss og tog. Og så slipper jeg folk som har det travelt (og som er hyggelige) foran meg i køen, jeg hjelper barnevogner opp trapper og jeg holder døren for mennesker og slipper dem inn før meg, uavhengig om det er gravide kvinner, gamle karer eller fjortiser. Og jeg lar kona få den første slurken av brusflaska før jeg tar en selv. Jeg må være veldig godt oppdratt? Eller er jeg tilfeldigvis i den aldersgruppen som for tiden er opptatt av det å oppføre seg pent?

Se på ”ungdommen nå til dags” som vi så fint kaller dem. En av de første nedtegnelsene av dette utrykket jeg kan finne, er i Asbjørnsen & Moes ”Ekebergkongen”, og det sagnet ble skrevet i 1838. Vi har altså med et ganske gammelt uttrykk å gjøre. Vi kan vel alle konstantere at det er forskjell på barn og ungdom nå i forhold til da. I 1838 hadde vel de fleste både respekt og aktelse og var en smule underdanig, uten at det trenger å være positivt. De som ble kalt rebeller da, hadde sikkert samme tankesett som de som blir kalt det i dag – men uten like mye påvirkning utenfra fra dårlige forbilder, eller sagt på en annen måte: mangel på gode.

Hvordan har det seg at hver generasjon har ufordragelige unger som alltid blir verre enn de var før? Har dette også med den såkalte tidsklemma å gjøre? Det er jo ikke til å stikke under en stol at mange foreldre tilsynelatende verken har tid eller ork til å lære barna sine vanlig folkeskikk. Som å sitte ved bordet til alle har spist opp, ikke sitte og sparke i setet foran når de er på togtur, holde døra for gamle menn med stokk, hilse pent eller reise seg for gamle damer på bussen. De får sikkert høre om dette ”fenomenet” i skolen og de ser det sikkert på ”gamle” filmer fra 80-tallet, men jeg tviler på at de utfører det noe særlig i praksis.

Jeg tror at tidsklemma og det den fører med seg av mangel på noen som kan fortelle oss hvor skapet skal stå, alltid har eksistert. Den har bare forandret seg opp gjennom årene i takt med utviklingen ellers. Og det er ikke rart at barn og ungdom blir som små torturister hva gjelder dårlig adferd og stygt språk, det kommer jo fra de voksne som burde være positive rollefigurer.

Når den såkalte ”barnevognmafiaen” kommer susende i flokk inn på kafeen, sperrer dører, slenger rundt seg med pupper og tåteflasker og skifter bleier på kafebordene, prater høyt om rap og gulp og farge på bæsj og lar storebror og storesøster rase som villmenn mellom bordene så kaffelatten skvetter, legger de ikke akkurat noe gunnlag for god oppdragelse. Hvis en av de andre gjestene kommer i skade for å si til ett av barna at de må roe seg ned, kan man nesten vedde en hundrings på at den fornærmede mor slenger fra seg ei regle som ikke egner seg på trykk her. Det er kanskje ikke så rart at noen havner i kategorien ”ungdommen nå til dags” når foreldrene selv ikke greier å oppføre seg?

Nå skal ikke jeg legge all skyld på manglende respekt og oppdragelse blant de unge på foreldrene og skolen, for det er neimen ikke bare DAGENS barn som ikke er oppdratt. Hvem har vel ikke opplevd å bli dyttet til side av en gammel dame med lilla hår som SKAL frem med rullatoren sin, fått en albue i siden av en pensjonist på salg som har det travelt med å få karet til seg resten av kaffeposene eller fått en skyllebøtte fra en annen verden om at ”jeg er da ikke SÅ gammel at jeg ikke greier å stå!” når man faktisk reiser seg på bussen for en gammel krok? Nei, det er best og bare flytte på seg og å holde kjeft, ellers er man jo både uoppdragen og nesevis. Men har tydelig vis lov til å være både frekk og uhøflig når man blir gammel? Kanskje det er dèt dagens ungdom øver seg til?

Jeg skal heretter bare glede meg over at jeg kan kunsten å neie, over at refleksene mine fungerer og over at jeg akkurat nå er i den alderen der en dose god folkeskikk er populært. Jeg var ikke like høflig da jeg var ung, og det forsvinner tydeligvis sammen med hukommelsen jo eldre jeg blir. Om førti år har jeg sikkert glemt min drøm om å bli prinsesse og du ser meg snikende i køen med spisse albuer, på vei etter den siste grisekoteletten i ferskvaredisken. Og jeg kan nesten vedde på at jeg etterpå kommer til å klage på ekspeditrisa som var” uhøflig” fordi hun ikke ga meg 100% oppmerksomhet og i tillegg ikke pakket inn det jeg skulle ha på riktig måte. Jeg kommer til å klage på ungdommen og jeg kommer til å synes at ”alt var bedre før”.

Jeg håper at noen har vett til å si fra at sånn kan jeg ikke oppføre meg – og jeg håper jeg har vett nok til å ta det til meg.

God helg!

Blogglisten

fredag 18. juni 2010

Fru i Farta


Åhoi som tiden flyr! Jeg rekker jo ikke blogge engang, det er nesten litt festlig, selv om jeg synes det er moro å blogge også altså, misforstå meg rett!

Konemor kom hjem fra bøljan blå i går, med kofferten full av fine ting og gode lukter til meg, så jeg har vært litt opptatt med å kose meg - både med henne og tingene selvsagt, jeg er da ikke utaknemmelig må vite!

I dag er det sommerfest med nyjobben, det er litt skummelt etter bare en liten uke, men shit la gå! Jeg får bare håpe ingen har akevitt, så går det vel greit og jeg har jobb på mandag også. (Jeg tuller selvsagt, er det noe jeg har respekt for så er det de første firmafestene. Ingen skal ha noe å sette fingeren på her i gården i allefall!)

Jeg måtte le på vei hjem i dag. Jeg har sittet i kø fra Oslo og hjem i tre år nå, men i dag susa jeg hjemover mens jeg smilte og vinka til de som sto stappa i kø motsatt vei. Hvorfor har jeg ikke tenkt på dette før? Jeg har jo allerede spart inn en haug med timer! Bakdelen er at jeg ikke får lest to timer hver dag, men da kan jeg til gjengjeld nyte boka mi lengre, og slippe å få panikkanfall fordi jeg har lest ferdig alt jeg har liggende.

Jeg satt forresten i mange timer i går og streva med ukens spalteinnlegg til lokalavisen i bartebygda. Jeg sto til og med opp litt tidligere i dag for å redigere og korrekturlese og se på med friske kritiske øyne. Det ble aldri bra nok, så til slutt sendte jeg det over - og fikk stålende tilbakemelding. Der ser man, atter en gang er prestasjonsangsten min noget unødvendig - selv om jeg selvsagt fortsatt ikke er helt fornøyd.

Nå skal jeg kose litt med Pellefar før jeg tar på finstasen og setter nesa mot Drammen igjen.

Ha en flott fredagskveld! :)

Blogglisten

onsdag 16. juni 2010

Fru Kokelikk


For en glede å ha en pc som IKKE lager lyd! Det er så uvant at jeg nesten tror jeg må slå på den gamle sånn at den suser i bakgrunnen. Ikke rart man tror man har øresus. Jeg tror jammen det er første gang i historien jeg har fått en helt splitter ny jobb-pc, skikkelig luksus er det! I tillegg er det Windows 7 på den, så her sitter jeg i min rosa fleecekosekjole og leker meg med nye duppedingser og rariteter, sjekker ut nytt mailprogram og andre funksjoner. Lykken er!

Apropos leketøy. jeg vil forresten trekke tilbake alt jeg har sagt og skrevet om HTC-telefonen min. Det er antagelig noe av det mest upraktiske jeg noen sinne har ønsket meg og fått. (vel, sett bort i fra brødbakemaskinen da.. the neverending story..)SÅ tungvint å bruke! Jeg skriver tusen feil i tekstmeldingene (og alle vet at jeg er ganske nøye på rettskriving) noe som gjør meg superfrustrert. Ikke går det an å skrive mens man kjører bil heller. (neidaaa, jeg GJØR selvsagt ikke det, jeg bare tøffer meg litt..*host*) I tillegg er det tungvint å finne frem kontakter, jeg bruker alt for mange penger på internett - fordi jeg ikke tenker over at jeg kobles opp ved den minste lille filleting, øredobben faller ut hver gang jeg legger den på skuldra med hodet på skrå og skal prøve og gjøre andre ting samtidig og den er jo så stor at jeg må ha håndveske med meg uansett hva jeg skal!

Ikke det at jeg ikke har med meg håndveske uansett, men det er jo ikke alltid det er så praktisk å ha veske. Feks når man skal på sykkeltur, eller trimme litt (*host igjen*) eller bare gå i shorts og bikini. Bruke sekk på tur? Kanskje.. jeg skal tenke over det. Men det er jo ganske irriterende å måtte bruke sekk bare for at man skal få ha med seg telefonen! Det er jo nesten som i gamle dager, da telefonene var store som kofferter! Legge den igjen hjemme? Blir ikke aktuelt. Det kan jo hende jeg vil dele naturopplevelsene med noen. Og sekk og bikini? Tror ikke det gitt. Jeg tror jeg rett og slett kasserer den og går til innkjøp av en liten sak. En man kan henge rundt halsen uten å se ut som man har Bechterews, eller legge i lomma uten at det ser ut som noe annet enn det det egentlig er.

Arbeidsdag nr to er unnagjort og jeg er like positiv som i går, kanskje til og med litt MER! Mange nye inntrykk i dag også, er helt surrete i hodet - eller kokelikk som mormor sier. (whats new, tenker du sikkert, frekkas.) Det er rart hvordan nye oppgaver, systemer og mennesker får plass i et hode? Blir det noen gang fullt? Ikke det at det ikke var frigitt nok plass her nå etter 1,5 måneder med diskopprydding, jeg er forsåvidt klar til påfyll både av det ene og det andre!

Jeg burde vel strengt tatt ryddet og vasket litt til konemor kommer hjem i morgen, men jeg tror jammen at jeg bare skal sitte her og glo på Sveriges Kongefamilie på tv (og gråte en liten skvett, selvsagt.. og lade opp til prinsessebryllup på lørdag!) leke meg og småsnorke på sofan.

Særlig. Jeg greier jo ikke la være, jeg har nok blitt miljøskadet av å gå hjemme. Og så har jo kona kjøpt maaaange overraskelser til meg (HURRA! - jeg vet hva alt er, men det er like spennende likevel!) så jeg bør vel gi henne en liten overraskelse tilbake i form av strøkent hus.

Jeg skulle ønske jeg hadde kunne lært opp Pelle til å traktere støvsugeren, det hadde vært helt perfekt. Men han er jo mer opptatt av å løpe ETTER den, tøffe seg og prøve å fange den, så det ser dårlig ut med hjelp.

Vel, da får jeg bare prøve å karre meg opp av sofan og gjøre en innsats.
Jeg "skal bare" litt til først...

Ha en fin kveld! :)

Blogglisten

tirsdag 15. juni 2010

Fru Gladlaks


Da har jeg hatt første arbeidsdag i Drammen, og det var akkurat sånn som jeg hadde håpet på og enda litt til. Jeg har jo ikke JOBBET så mye i dag, men jeg kjenner at jeg har kommet til en arbeidsplass der jeg kommer til å trives, både med menneskene, lokalet, reiseveien (tenk å få kjøre i 100km/t i tjue minutter, helt uten kø!) og arbeidsoppgavene. Det er slett ikke verst, nesten som et lite kinderegg! I tillegg har jeg fått pult (ikke tenk koffert nå) med utsikt ut over Drammensfjorden, og bare det i seg selv er gull verd. Jeg er jo en havfrue i hjertet, og kan jeg sitte og se utover fjorden mens jeg grubler over ting, blir jeg bittelitt mer lykkelig enn hvis jeg hadde glodd rett inn i en murvegg.

Konemor har dratt på nok et fagforeningskurs til sjøs, så nå er jeg gressenke igjen noen dager - og denne gang HELT uten grillpølser, tro det eller ei! Jeg har faktisk laget meg en ganske fornuftig middag, i og med at vi er på lavkarbokjøret og har sterke forsetter om å gå ned noen kilo før sommerferien. Kona var litt bekymret da hun dro, hun hadde glemt å lage middager til meg og sette klar i kjøleskapet! Enn å være velsignet med en så snill kone, det er bare å ta av seg hatten! Jeg lovet på tro og ære at det kom til å gå fint uansett, jeg KAN jo hvis jeg vil.. det er bare så sjelden jeg vil. Men når jeg er hjemme fra jobb før klokken fem, da har jeg både tid og ork til å gjøre meg litt flid med matinntaket. Heretter kan det jo faktisk hende at jeg overrasker både den ene og den andre?

Pelle har fått turen sin, jeg har fått trimmen min, sola skinner, hodet er fullt av nye inntrykk, mennesker og utfordringer og jeg er rett og slett litt mer happy enn for for eksempel for to måneder siden.

Jeg fant et fint uttrykk i går:
Lykken er ikke en tilstand, men mange små øyeblikk! ♥
Nyt dem!

Ha en GOD tirsdagskveld! :)

Blogglisten

mandag 14. juni 2010

Fru Siste husmordag!


Husmordag nr 26.

Aller siste husmordag! I morgen går ferden mot Drammen og nye utfordringer! Jeg gleder meg like mye som jeg gjorde til første skoledag i 1979, det er jeg sikker på. Det skal bli godt å komme igang med noe annet enn husarbeid og slaraffenliv, det var deilig så lenge det varte men nå begynner jeg å bli seriøst rastløs. Jeg har til og med greid å bli lei av Twitter og Facebook mens jeg har vært hjemme, så aldri så galt at det ikke var godt for noe!

Svigerfars 60-årslag på lørdag ble en fuktig affære både når det gjelder styrtregn og akevitt, men det var moro hele natta gjennom! Cowboyantrekket ble litt amputert pga været (partytelt og gjørme er går ikke så godt sammen med boots og skjørt) men den rosa cowboyhatten fikk svingt seg hele natten sammen med gummistøvlene.

I dag ble vi vekt av motorsagmassakren utenfor soveromsvinduet. De holder på å bygge gang og sykkelvei her, og i dag tidlig var det trærne våre som måtte bøte med livet. Nå ser vi snart helt til Oslo, det har blitt så åpent og lyst bak huset at det er en fryd. Enda finere blir det når det kommer opp mur og gjerde sånn at ikke de som går forbi glor rett inn. Det er rart det der, hvor mye folk glor egentlig. Lurer på om jeg er likens selv? Hvis jeg er, skal jeg slutte med det sporenstreks.

I tillegg til at trærne ble fjernet, prøvde de visst å fjerne bordkledningen vår også, i allefall sa det KAPOFF oppe i mønet da et stort tre landet på strømlkabelen og dro ut hele festeanordningen. Nå er kabelen festet med sikkerhetstau til pipa, det ser da riktig så lekkert ut.. Jeg håper de går gjennom taket når de skal ordne det til igjen, så får vi lagt nytt tak i samme slengen og slipper og tenke mer på den saken. (Det hadde vært flott, men jeg tviler på at det går. Tanken var god.)

Nå skal siste latmarkdagen nytes ute i hagen med en god bok og den nye deilige ROSA myCinnamongirl-kjolen jeg kjøpte i Frognerveien i dag. Fabelaktig søt kjole, helt etter mitt hjerte! Boka heter forresten "Tilbake til Riverton" av Kate Morton og en veldig hyggelig og sjarmerende bok som jeg anbefaler som sommerlektyre på stranden. Aporopos strand, i morgen skal ferien til Aljaraque bestilles, jeg gleder meg allerede til å stå opp! Feriebestilling OG ny jobb, blir ikke stort bedre tirsdag enn det!

Ha en strålende dag! :)


Blogglisten

fredag 11. juni 2010

Fru Cowgirl


Husmordag nr 25.

Siste fredag i husmortilværelsen! Siste HELG i husmortilværelsen, faktisk. Det er ganske deilig å tenke på, selv om jeg har kost meg veldig hjemme sammen med Pelle. Blir nok hardest for ham å ikke ha noen og leke med hele dagen tenker jeg. På den andre siden sover han jo til klokka er langt over tolv, så det blir kanskje ikke så stor overgang?

I morgen skal vi i 60-årslag til svigerfar på Espa. Gave er innkjøpt og alt er klart. (for en gangs skyld.. vi er jo flinke til å organisere alt i siste minutt..) Nå er det bare antrekket som gjenstår, og DET kan jo være en prøvelse i seg selv! Jeg er jo såpass forfengelig at jeg sverger til skjørt og høye hæler når man skal i selskap, men dette blir en utendørsfest og det er meldt regn og 15 grader. Jeg lurer på om jeg må legge mine forfengeligheter til side.. jeg NEKTER å ta på stillongs nemlig, den er godt pakket bort, hvor høyt jeg enn elsker den!

På den andre siden så gir dette meg muligheter til en annen ting jeg synes er litt morsomt, nemlig å kle meg ut! (bare det ikke er styggfest, jeg HATER å kle meg ut stygt! Skal jeg først kle meg ut, skal det være noe jeg innerst inne hadde hatt lyst til å være! Og hvem vil vel være stygg eller se ut som et 80-tall? Frivillig?)

Festen er jo på et lite småbruk med hest og cowboytendenser, jeg kunne kanskje fått være cowgirl for en gangs skyld? Det har jeg jo ikke vært siden jeg var budeie i Gjevilvassdalen i det herrens år 1992. Ikke det at jeg så ut som en cowgirl akkurat, jeg brukte russedressen min i fjøset og hadde skaut på hodet, men jeg digga i allefall Stars`n Bars, John Hiatt, Delbert McClinton og annen cowboymusikk, det hjelper litt. Og så hjelper det at jeg er trønder. De ER litt cowboy`isj, det er ikke til å komme fra. (Beklager om noen trøndere blir snurte nå, det var ikke så vondt ment!)

Jeg har faktisk hele utstyret klart når jeg tenker meg om. Der ser man, det lønner seg å spare på ting! Jeg har boots og skinnjakke og skjerf og dongeriskjorte og hele greia, nei dette blir flott! Kanskje jeg til og med skal sprette opp på ryggen til Veslen i morgen, og ta meg en ridetur? (ikke la navnet lure deg, han er brei som ei låvedør, noe som antagelig vil gi meg en rar gange i flere dager etterpå..) Men en ridetur er morsomt, jeg tror jeg overlever å være hjulbent noen dager. Eller... jeg skal jo begynne i ny jobb.. DET hadde tatt seg ut ja.. "Hei, fru Perez her, har vært på første ridetur på ca 20 år, jeg går ikke sånn til vanlig. Er det greit at jeg står og jobber i dag?"
Dette må jeg spekulere litt på.

Mens jeg spekulerer skal jeg vrenge Nancy Griffith på full guff, vaske huset og finne frem cowboyutstyret mitt! Hest eller ei, planen ellers skal fullføres!

Det bli itj nå fæst utta skinnvæst!
GOD HELG! :)


Blogglisten

torsdag 10. juni 2010

Fru Gråtekone


Husmordag nr 24.

Jeg er HELT umulig. Rett og slett nesten litt barnslig. Jeg skulle gjerne sagt at det er pga lavkarbokuren (2 kg minus forresten!), eller at det er fordi jeg er husmor og litt "utenfor" om dagen, og at jeg er litt down på en måte, men det kan jeg ikke si, for det er jug. Jeg er spretten som en sprettball fordi kroppen min er opptatt med å forbrenne fettet mitt istedet for alt sukkeret som den vanligvis får i seg, og jeg holder ut at jeg er "utenfor" noen dager til. Og ikke er jeg særlig down heller.

Greia er at jeg rett og slett bare ER sånn. Jeg ER ei gråtekone! Herved offisielt utlevert. Ikke det at det kom som noen bombe på noen som kjenner meg. Det jeg synes er interessant med fenomenet, er HVA som får meg til å gråte. Jeg stortuter selvsagt ikke, men tårene spretter ut og jeg lager et sånt lite inneklemt ul... det høres sikkert helt koko ut, men jeg greier ikke holde det tilbake! Det hender jeg kamuflerer det med et host og en latter, men når jeg er hjemme får det fritt utløp. Det er nesten ikke en kveld uten at jeg sitter og uler for ett eller annet.

Ikke er det noe mønster i det heller! De "vanligste" tingene folk gråter litt for, er jo kjærlighet, fødsler, dødsfall, dyr som har det vondt og bryllup. Men jeg kan sitte og tute over en fin bil, en pen dame, en snill mann, en kirkegård, et fantastisk hus, en søt hund eller hvasomhelst som rører meg på en eller annen måte. Og det er ikke bare det at selve kirkegården rører meg, jeg lager historier rundt gravstøttene, noe som får meg til å gråte enda mer!
JEG synes ikke noe av dette har sammenheng, men mulig min nyutdannende psykologsvigerinne kan gi meg noen svar i løpet av sommeren. (- smart tenkt fru Perez!) Det hadde vært interessant å vite hvorfor så mye uvesentlig får meg til å felle tårer?

Jeg griner jo ENDA når jeg ser klipp fra bryllupet til Mette-Marit og Krompen. (og da kan dere vel tenke dere hvordan selve dagen var..) Neste lørdag er det jo på`n i gjen forresten, da gifter jo prinsesse Victoria seg, noe jeg selvsagt MÅ få med meg. Jeg husker bryllupet til prinsesse Diana. Jeg var ni år da, og HELT trollbundet av prinsessa og kjolen og det hele, hjemme i stua til mormor og besten på Sunndalsøra. Jeg hermet selvsagt etter den berømmelige Dianasveisen noen år senere. Jeg husker venninnen min Anne Lise, så på meg da jeg kom fra frisøren og sa kort: "Jeg synes du lignet mer på Diana FØR du klippet deg!" Takk for den. Den glemmer jeg aldri.

Grunnen til at tuta mi startet i dag, var at jeg så på noe så vanlig som BILDER på Facebook. Og der var "lillegutt" som jeg var praktikant for på 90-tallet igjen. Voksen og kjekk og sammen med kjærsten. Dere skjønner at man må felle en tåre da? Hvordan kunne tiden gå så fort? (og der, i et lite lyst øyeblikk, slår det meg at jeg faktisk griner for TIDEN.... det ER jo faktisk til å grine av. Hvorfor griner jeg av DET?! Alle vet jo at den går? Og jeg er ikke 40 engang!)

På mandag dro jeg til Bærum Sykehus og hilset på lille Julia, og der begynte jeg å gråte med en gang jeg parkerte bilen (fordi jeg ikke greide å tenke på alle sjebnene som finnes på et sykehus). Da jeg fikk se den lille prinsessen, gråt jeg en skvett til. Og da en gammel mann som var så gammel at det virket som han kom rett ut av en eldgammel, søvete bok, begynte å spille på klaveret som sto der, da hadde både den nybakte mor og jeg tutekonsert.. Jeg gråt ikke bare av de vakre tonene, jeg gråt fordi jeg tenkte på hva HAN satt og tenkte på da han spilte. Om han tenkte på sin fordums store kjærlighet, om han hadde vært konsertpianist i sin ungdom, om han hadde spilt på store vakre herregårder der kvinnene gikk rundt i flotte kjoler, røkte sigaretter med munnstykker i ibenholt, skålte i brede champagneglass og diskuterte ting som vi ikke husker i vår tid.

Jeg ser jo at jeg burde levd i en annen tid. Jeg skulle vært forfatter på den tiden. Eller har jeg vært det? Og har jeg levd før? Jeg har skrevet det før og jeg gjør det igjen; jeg har en vintage sjel. Jeg MÅ ha det. Ikke rart jeg griner når folk rundt meg blir voksne, jeg har jo levd lenge før de ble født. Og hvis jeg i tillegg er gammel på innsiden? Eller har jeg bare en fabelaktig velutviklet fantasi, noe som gjør at jeg ikke bare ser en TING, jeg lager hele historien rundt?

Skal jeg kanskje begynne å tro på reinkarnasjon også nå? Det var jo bare det som manglet. Skal jeg lese Baghadavita som jeg fikk av en nonne som stoppet meg på gaten fordi jeg så så spesiell ut? Kanskje hun virkelig mente det? Kanskje hun så karmaen min? Dette er skummelt. Jeg tenker mer på dette en annen dag.

Ha en tårefri men følelsesfull torsdag! :)

Blogglisten

onsdag 9. juni 2010

Fru Skravekjerring


Husmordag nr 23.

Eller skal jeg begynne nedtelling til jobb istedet? For å være helt korrekt er det altå husmordag nr 40 og seks dager til jeg begynner i ny jobb! Jeg gleder meg så mye at jeg faktisk må koble det ut litt.. både sånn at jeg ikke gleder meg ihjel, og fordi jeg må tenke på andre ting også.

Det blir så superbra! Nye utfordringer, nye kollegaer, ny arbeidsplass, ny vei til og fra jobb (den blir rarest, jeg skal begynne å jobbe i Drammen! Men det tar meg 20 min med bil dit, det er jo 40 min mindre enn å jobbe i Oslo det, tenk så mye annet jeg kan bruke den tiden på!)Og så slipper jeg KØ, det er jo best med den veien! Kanskje jeg til og med får et annet syn på Drammen av å jobbe der? Det hadde jo ikke gjort noe, for Drammen sin del, mener jeg. Det har jo faktisk blitt ganske fint der etter hvert, det er ikke det grå industrihølet det var på 90-tallet da jeg kjørte gjennom (eller over, eller hvordan man nå sier det) hver helg på vei til og fra Larvik.

Drammen eller ei, jeg kløøør i fingrene etter å sette igang! 40 dagers hvile har gjort godt for kropp og sjel kjenner jeg, selv om jeg ikke har fått gjort så mye. Men det var kanskje like greit...? Kanskje jeg for en gangs skyld har tillatt meg selv å koble helt ut og ikke latt meg stresse av noe? Det eneste som har stresset meg gjennom hele husmorperioden min, er det at jeg må stå opp tidlig. Jeg får fullstendig fnatt av å sove lenge. Selv om jeg ikke gjør så mye fornuftig i de timene jeg kunne sovet istedet, så er det noe med det. Det er koselig å sitte her på morgenen og lese nettaviser og "skravle" med venner rundt om i landet. Og så prøver jeg å holde rytmen til konemor. Det er jo kjedelig for henne å legge seg alene hver kveld fordi jeg "nettopp" har stått opp!

Tredje dag på lavkarbokur, kroppen kjennes bra, jeg er ikke så svimmel og surrete som jeg var i går, og ikke har jeg vondt i hodet heller. Vekta hadde ikke rørt seg noe, men det hadde jeg heller ikke forventet. Hvis jeg bare får dratt Pelle ut av sengen, skal vi gå oss en tur, da skal vi se at nåla bikker bittelitt mer nedover i morgen tidlig. Fabelaktig kur, jeg tror jeg elsker den! Og jeg har hittill ikke hatt lyst på verken godteri eller pottis eller kaker eller sjokolade eller noen ting. Det eneste jeg savner å spise er frukt! Det er det mye sukker i. Men det gjør jo forsåvidt ikke noe, for jeg er jo så allergisk mot all frukt likevel på denne tiden av året..

Sommerferieplanlegging er i gang! Konemor trenger sårt en lang ferie i år, og ettersom ting ordnet seg med jobb, drar vi til svigers i Spania likevel! Vi hadde egentlig planlagt Norgesferie, men to uker i Andalucia vil ikke gjøre vondt verken for lommebok eller helse. Og så er vi garantert sol og fint vær! I dag feks er det (sjekker værvarselet).. hm regn og 20+ ja.. akkurat. Det var jo ikke med i beregningen her. Stort sett i allefall, er det over 30+ og stålende vær!

Jeg gleder meg som en nyinnkjøpt badering til å ligge og duppe i bølgene, spise spansk skinke og drikke iskaldt flaskevann. Jeg har aldri vært syd i Spania før, så det blir jo en helt ny opplevelse i seg selv! Det blir veldig rart å ikke komme "hjem" til det gode gamle huset, den samme gamle utsikten fra terrassen utover "hele verden", de samme gamle veiene til Lloret, Tossa, Girona, strendene, kjentfolk og butikker og alle andre steder vi har pleid å være de siste seks årene. Men det ligger jo der, en vakker dag kommer vi til å dra tilbake, bare for å kjenne på gamle minner.

Vi skal avslutte ferien på hytta på Nordmøre, så da får vi en bit av Norge og iskald sjø og båtliv likevel, det har sin sjarm det også! Og det er jo ingen steder i landet vårt det er bedre å være enn på hytta en deilig sommerdag.

Akkurat nå er det faktisk ganske deilig å være her i Askelien også kjenner jeg. Sola titter frem, kaffen er god og jeg er glad! (- og jeg skriver alt for mye om ikkeno men det får dere overleve.)

Ha en fin onsdag!

Blogglisten