mandag 1. februar 2010

Fru kald på tærne men varm i hjertet


I dag tidlig da jeg sto opp, var det faktisk ikke mer enn + 5,3 grader i stua vår. Det er ikke mye å skryte av, og jeg er glad jeg ikke er gammel og raumatisk. (eller raumatisk i det hele tatt, uansett alder) Her var det bare å bite tennene sammen, spurte inn på badet (som heller ikke var kjempevarmt pga nesten 20 minus ute) ta seg en dusj og få i seg varmen og være ekstremt løsningsorientert når man etterpå skal kle på seg, grunnet neglesprett hvis man står for lenge på soveromsgulvet uten tøfler. Det er vel på tide å ta etterisoleringsprosjektet på alvor. Et hus fra 1880 som ikke akkurat har blitt behandlet med kjærlighet (før vi tok over) KAN bli i kaldeste laget, selv for en viking fra barteland.

Det som er bra (?) med å bo i et kaldt hus, er jo at man blir litt raus på begrepet kaldt og varmt. Av og til synes jeg faktisk ikke det ER så kaldt engang. (vel, i dag var det på grensen, selv for meg) Men når man kommer hjem fra jobb og det er 13 grader inne, så gjør det noe med holdningen. På med ullsokker og fleecejakke, ulltepper og full fyr i peisen. Vi blir i alle fall ikke syke av for varmt inneklima, basillene dør vel før de har fått tenkt seg om. Og som vi setter pris på varmen når den først kommer!

Jeg tror det er sunt å bo som vi gjør, uansett om det er kaldt eller ei. (mulig at jeg trøster meg selv nå altså.. men dog)
Frisk luft, landlige omgivelser, sjø og fjell (vi ser Vardåsen fra kjøkkenvinduet, hvis det kan regnes som fjell?) hjort i hagen, fugler i trærne og mus på loftet.

Og så lenge vi er varme i hjertet kan det være så kaldt det bare vil!



Blogglisten

1 kommentar:

  1. Det er jammen godt du er er en ekte viking, og med godt humør og positiv innstiling ser det ut for at du takler dette storveis!!
    Sender varme hilsner med ønske om en herlig uke!
    Klem Lokki

    SvarSlett