Fru Naturkatastrofe

GRØNT ER SKJØNT! 

Det er en helt fantastisk opplevelse for sansene å gå i skogen om dagen. Det lukter jord, mose, liljekonvall, hvitveis og hegg. Og det lukter GRØNT! Det lukter liv og frihet og ren luft og norske postkort og fjorder og fjell og pissmaur og rådyrbæsj. Det lukter så godt at jeg blir helt beruset av det! 

Gleden over å IKKE måtte kle på meg stillongs, dunjakke, lue og votter er så stor at jeg går nesten naken ut døra. Så lenge det er varmegrader er ALT greit. Det er ikke sikkert det er like lekkert for andre å plutselig oppdage ei halvnaken dame på enogførr med åreknuter på leggen, hoppende i skogen med ei gæærn bikkje i bånd, men det er i alle fall herlig for MEG! Jeg får bare leve med det at jeg kanskje blir oppfattet som en lokal naturkatastrofe. 

Frukttrærne blomstrer, det regner bøttevis og jeg er ufattelig glad for at jeg ikke har kjeller eller bor ved ei elv eller en bekk. Jeg er for en gangs skyld glad jeg bor i dumpa der alt renner rett forbi. 

Jeg har tenkt meg hjem til Oppdal en tur i helga for å feire 1-årsdag for nevø og 90-årsdag for bestefar. For en gangs skyld skal jeg ta tog og jeg skal reise alene. I skrivende stund er all togtrafikk mellom Oslo og Trondheim innstilt pga flom og ras og vær og verre, og ettersom jeg ikke har eget helikopter eller småfly som kan frakte meg oppover, får jeg vel bare innfinne meg med at det blir hjemmehelg og ost og vin hos naboen istedet. Det er med andre ord veldig synd på meg og jeg er skikkelig drita sur for at ikke staten og statsministeren og regjeringa får fikset denne togstrekningen slik at jeg kan få gjort det JEG vil. Jeg vurderer å skrive på Facebookveggen til Stoltenberg om dette tragiske inntrufne for meg personlig, men jeg avventer til i morgen. Det kan jo enda skje et mirakel.  

Jeg tuller selvsagt. Jeg sender alle gode tanker til alle som er rammet av vann i overflod. Og gode tanker til de som opplever tornadoer og det som verre er av katastrofer. Jeg fortsetter min private miljøvennlige kamp med håp om at Moder Jord skal bli glad igjen en dag. 

God torsdag! 

Fru Pinsevenn ♥

For et vær! For en fantastisk forsmak på sommer! For et liv! For ei heldig jente jeg er!

17 mai ble feiret hjemme i Askelien, med champagnefrokost som seg hør og bør. På grunn av pågående stopshop ble det dårlig med nye klær til festlighetene, men den gamle brudekjolen min fungerte som bare det og fikk meg til å føle meg som min indre tiara. Børre fikk mødrenes oppmerksomhet hele dagen og var strålende fornøyd, og vi satt på terrassen og viftet med med bare tær til klokka var halv tolv på natta. 

Smørgåstårta sto på menyen i år. Da jeg bodde i Sverige var det det jeg ønsket meg mest hver gang noe skulle feires, og ettersom det er hundre år siden sist jeg spiste det, slo vi på stortromma og laget den beste jeg har smakt hittil. Alle skulle hatt ei konemor på kjøkkenet! 

Lørdag våknet jeg klokken halv sju og holdt på å dåne da jeg så at det var nesten 25 varmegrader ute. 18 mai ble dermed feiret til sjøs på årets hittil fineste dag. Sol, vin og venner, måkeskrik og Jamiroquai i ørene, nydelig lunch i Son, bølger i håret og fregner på nesa - og seilbåten Sirius er herved erklært som min nye bestevenninne. 

Kveldssol, vin, måneskinn, stearinlys, kjærlighet og lange netter ute. Og sommeren har enda ikke begynt.

Jeg blir jo så innmari gladkristen av å ha det bra, og når det i tillegg har vært den fineste pinsa i kvinns minne kan jeg jo ikke annet enn å bli pinsevenn oppå det hele. 

Livet ass. I love it. 

Smask! 

Pst! Likte du bildene? Vil du se flere fine bilder, ta en tur innom PETUNIA! :)

Fru Rett fra levra

http://wallflower-musings.tumblr.com/post/45292442100

Bloggen skal være litt personlig, men dette blir kanskje litt på kanten Nå utleverer jeg faktisk en del av sjela mi.

Noe jeg tenker litt på nå og da, er at hvis jeg hadde blitt undersøkt av en psykolog hadde jeg antagelig kommet ut igjen med en diagnose. Ikke en ren og klar diagnose, men en eller annen bås hadde jeg blitt satt i.

Grunnen til at jeg tror det, er fordi jeg er alt for positiv. Jeg er noen ganger så positiv at jeg holder på å bli gal av meg selv, og noen ganger prøver jeg til og med å finne på noe negativt å si sånn at omverdenen skal tro at jeg er sånn som alle andre. Litt opp og ned. Ikke bare der oppe. (Ok, jeg er litt nede i vinterhalvåret, men det er fordi jeg ikke bare kan gå naken ut i hagen og varme meg på sola og lyset.)

Jeg vet ikke hvorfor jeg føler at det er noe negativt i det å være positiv, men jeg føler av og til at jeg plager andre med å se lyst på det meste. Jeg har alltid en positiv løsning og det tror jeg noen kan bli lei av. Ikke bare på Facebook – hvor jeg på en måte har bestemt meg for at jeg ikke vil dele noe annet enn det som er positivt - fordi jeg selv liker best å lese glade ting, men ellers også.

Det er liksom ikke NOE som er noe problem. Nada. Alt kan fikses. Alt kan repareres. Alt kan snus til det bedre. Når det kommer til mer personlig derimot,  er det ikke like lettvint. Jeg tror nemlig ganske ofte at folk tror at jeg er dum.

Jeg vet jo at jeg ikke er dum. Jeg VET det. Men likevel er det det jeg er mest redd for i hele verden av sånne overfladiske ting. Hvis jeg føler at noen oppfatter meg som dum, blir jeg utrolig usikker og som et resultat av det, BLIR jeg dum. Fniser og sier teite ting. Føler at den indre blondinen min kommer brasende ut med begge beina rett i tomatsuppa. «Ta-taaaaa!»

Hva hvis jeg virkelig ER dum? Jeg har alltid tenkt at de som var sist i rekka da intelligensen ble delt ut, har det ganske ålreit, men hvis det viser seg at jeg ER en av dem, da vil jeg bare forkynne høyt og tydelig: Det gjør vondt å være dum! Det gjør skikkelig vondt å vite at man ikke når helt opp i forhold til andres hjernekapasitet. Det gjør vondt å tro at man ikke er helt som alle andre på alle plan. Det KLØR faktisk litt på innsiden av hodet av slike tanker.

Så kommer konklusjonen min – som selvsagt er farget av det helvetes positive indre jeg er beheftet med:
ER DET SÅ FARLIG DA?

Er det så innmari farlig om folk synes at jeg er litt for glad og litt for dum?

Det motsatte hadde kanskje vært smart og sur, og hvem i svarteste vil være sur?
Da vil jeg heller takke meg til og leve med en uoppdaget diagnose og et litt for lyst sinn. Det gjør i alle fall MIN dag bedre.

God onsdag!

Fru Marengs

Helg? No igjen? 

Jeg elsker mai. Jeg skulle ønske det var mai hele året. 

Neida, jeg tuller bare. Eller - hadde jeg hatt en annen jobb så kunne det godt vært fridager som i mai hele året, men sånn som det er nå hadde jeg nok dødd av en stressrelatert sykdom hvis jeg skulle hatt firedagers arbeidsuke. 

Det høres jo faktisk helt fantastisk ut å ha fri en dag i  uka, når jeg nå først sitter og grubler over temaet. Når jeg blir 50 skal jeg begynne å flotte meg med slikt. En myk nedtrapping til pensjonisttilværelsen? Og tenk på alt jeg skal gjøre når jeg blir pensjonist! Åhoi! DET er mye det. Jeg kommer ikke til å ha et ledig sekund!

Ahh, denne dagdrømmingen. Først må jeg passe på meg selv så godt at jeg faktisk BLIR pensjonist. Det er jo ikke noe man skal ta for gitt. Og så må jeg begynne å tenke på pensjonssparingen... Gjesp. Det var utrolig gørr å tenke på merker jeg.

Da er det bedre å dømme og sukke henført over gårsdagens dessert. Marengs med blåbær og bringebær. Så enkelt og fabelaktig godt at det nesten burde være forbudt å ha egg og sukker i huset. 

Vi HAR dessverre egg og sukker i hus. Det er derfor bra at jeg skal løpe Holmenkollstafetten i morgen. Det er bare 390 meter, men jeg må jo varme opp først og det betyr jo at jeg må fysisk utfolde meg i Frognerparken i minst en time før jeg skal løpe - og da kan man jo seriøst kalle det for en treningsøkt? Det har ikke skjedd på noen år. Det med treningsøkta. Antagelig ikke siden siste gymtime i 1992. Men, tro det eller ei altså, på grunn av denne treningsøkta i morgen kan jeg med god samvittighet spise dessert i dag også! 

Aldri så galt at det ikke er godt for noe. 

GOD HELG! :)

Fru Helligdagsfred

Jeg er ikke så religiøs av meg at jeg ikke gjør NOE på helligdagene, men jeg gjør i alle fall ikke ting som plager andre. Som å kjøre gravemaskin, klippe plena eller bruke motorsag. Vaske klær og male og pusle i hagen er helt i orden, men en dag i uka er det faktisk helt greit at det er så stille i nabolaget at det går an å høre fuglekvitter og gress som gror. Det er godt å sitte i godstolen ute eller inne og lese og bare koble ut verden og alle lyder som vi ellers i uka har ørene fulle av. Nå i mai er det heldigvis enda flere av disse stille dagene, men det er jo ikke alle som er enig med meg i at plenklipperen skal stå.

Er helligdagsfreden noe som ikke eksisterer lenger? Er jeg gammeldags og naiv som forventer at alle skal ta hensyn til hverandre og ikke bruke maskiner som bråker på søndager? Er jeg helt dust som ikke forstår at folk ikke har TID til å gjøre alt på hverdagene og må ta søndagene til hjelp?

Jeg er ikke spesielt tøff av meg - verbalt sett, men i det siste har jeg hoppet over et par av mine indre barrierer og bestemt meg for å bli flinkere til å si fra. Etter å ha sittet her i stua og hørt på motorsagdur et kvarter for lenge en dag for mye, tok jeg mot til meg og gikk ut til den ukjente mannen og sa fra. Sa fra at jeg skulle ønske det kunne være stille EN dag i uka. At jeg skjønner at folk har det travelt og at søndager er fine dager til å komme i mål med prosjekter på. At jeg ikke mente å være vanskelig men at jeg bare ville si fra. At det durer i hele huset når han holder på.

Heldigvis var det en ålreit mann. Trønder var han også. Trivelig. Jeg fikk dårlig samvittighet. Selvsagt gjorde jeg det, jeg er da ei kjerring for pokker. Det var nære på at jeg tok den klassiske "Men jeg mente det ikke så alvorlig altså, du må gjerne fortsette, jeg ville bare si fra." men heldigvis greide jeg å la være. For jeg synes jo ikke at det er greit! Det var jo derfor jeg tøffa meg opp for å si fra!

Typisk kvinnfolk altså. Skal alltid blande følelser og empati inn i alt mulig. Han sto jo der i regnet med motorsaga og hadde nettopp fått "en sur nabo" rett opp i ansiktet, selvsagt nappet det i samvittigheten min.

Jeg var ikke sur altså, jeg lover. Jeg var så søt og sjarmerende at JEG i alle fall hadde lagt ned våpnene om jeg hadde møtt meg i skogen.

Hva mener du om helligdagsfreden? Er det jeg som er vrang? Har jeg blitt ei gammel kjerring?

Fru Lykketroll

Gårsdagen startet egentlig med en liten knute i magen, men så fant jeg plutselig dette trollet liggende midt i veien og blunke lurt til meg i sola. Jeg tok det opp, plukket bort litt rusk i bustehåret og la det i lomma. Deretter gikk dagen bare EN vei og det var oppover! I går ble så bra en dag at jeg avsluttet på terrassen med et glass rosevin - og det er ikke hverdags for ei som har angst for å få migrene bare hun ser på en vinflaske.

Dagen i dag føles like bra. Jeg har pynta meg med sommerkjole for å utnytte hver en dag med sol, jeg har gitt et kompliment til en helt ukjent og rødmet like kraftig som det hun med de vakre krøllene gjorde, og selv om hjernen er på vei til å blåse ut hver gang det kommer en pollennys og selv om jeg oppdaget tre hull i strømpebuksa, gjør det ingen ting.

Jeg liker meg selv best når jeg er glad og jeg velger å fokusere på det som får meg til å være det. Glad. Og positiv. Som et lite rosa lykketroll.

Fin onsdag til deg også! :)

Fru Spanialengsel

Jeg hører på spanske svisker dagen lang og drømmer meg tilbake til Andalucia. 

En inntørket fiken. 

Noen ganger skulle jeg ønske at jeg elsket øl. 

Fiestas en honor a nuestra Señora de los Remedios de Aljaraque

Godsaka

Flere godsaka

Aljaraque

Aljaraque

Jeg ser på bilder fra i vinter og drømmer om sommer og sol og 40 varmegrader. Biltur fra Barcelona til Aljaraque, lange strender, små hoteller langs veien, god mat og late dager plaskende i havet. 

Det er faktisk bare 7,5 uker til!

I love it. 

God tirsdag! 

Fru Vårpropell

Vårsol og sjøgløtt fra Bestefarbenken. 

Konemor har fått eget gartnerbord. 

Gamle eggekartonger og en søppelsekk gir et flott lite drivhus. 

Vi har flyttet rhododendron og roser. Hortensia og urter har fått store potter.

Gammelpoteta ligger og lurer i vinduskarmen. Mulig det er for sent å sette den nå? 

For ei fantastisk helg det har vært! Og for en fantastisk energi jeg har om dagen! (Beklager utropstegnene, men dette kunne ikke skrives uten.) Jeg vet ikke om det er våren eller om det er akupunkturen som gir meg følelsen av å ha en propell innvendig men noe er det i alle fall og takk for det. Vi har ryddet inne og ute, fått tellekanter i skapet og ommøblert i hagen, jeg har strikket TRE luer i løpet av helga OG drukket vin, lest alle avisene og fått skrubbsår på knærne -  og som om ikke det er nok: Før 17 mai kommer det maskiner og menn og feller mange av trærne på nedsiden av huset vårt. Etter fem år med frem og tilbake skal det endelig bli mer lys og luft hos oss, og tenk om vi er så heldige at vi får et lite sjøgløtt året rundt og ikke bare når løvet er fraværende? 

Et lite hus, en liten hage, ei lita kone, en liten hund, et lite sjøgløtt. 

Lykka i livet for ei stor jente med et stort hjerte.

God mandag! 

Fru Instaback again

Selvfølgelig. Jeg er jo det svakeste mennesket på Guds grønne jord, men det får faktisk bare bli mitt problem. Det som er et større problem enn at jeg fysisk er tilbake på Instagram er jo det faktumet at jeg gang på gang sier BLA BLA BLA BLA og prøver å overbevise meg selv om at BLA BLA BLA og så ender det gang på gang med at jeg driter meg ut og psykisk retter tunge til meg selv. 

Nu vel. Drit til side - jeg er til stede i alle kanaler igjen og jeg gidder ikke si noe mer om den saken. 

Hvorfor Tuppelure Tiara? Vel. Fru Perez den tredje ble litt overkill. 

God helg!