torsdag 31. juli 2014

Interiørinspirasjon

Bloggen min er ganske langt i fra en interiørblogg, men da jeg begynte å blogge for "hundre" år siden og vi kjøpte Askelien, var det faktisk DET jeg hadde i tankene. At jeg skulle bli en interiørblogger. Superenkel forskning viste ganske fort at jeg er litt for virrum, litt for lite oppdatert og litt for mangefasettert til å kun konsentrere meg om EN ting, så det gikk ca et kvarter før jeg slo fra meg tanken.

Istedet ble det "rosabloggen" og det er jeg glad for i dag. Den kan brukes til alt. Nå skal det sies at jeg ER veldig interessert i interiør, men jeg følger absolutt ikke slavisk med på hva som er som er trendy og populært. Jeg liker sjelden det alle andre liker - før det har gått noen år og jeg "tilfeldigvis oppdager det selv" uten å bli direkte påvirket av blogger og Instagram, men vi er alle forskjellige. Heldigvis. Og har man ikke egen fantasi er det vel greit å bruke andres, tenker jeg. Selv om det blir kjedelig i lengden.

Noen som IKKE følger strømmen eller er kjedelige, er de som bor i huset jeg har fått lov å ta bilder av i dette innlegget! Da vi var på Stokkøya i sommer var vi så heldige å bli invitert til Ingrid. Jeg har klødd i fingrene etter å se huset hun og familien hennes bor i siden jeg så en reportasje i Adressa og jeg ble i alle fall ikke skuffet! FOR et hus! Perfekt størrelse, deilige ROM, mye LYS og HØYT under taket og sist men ikke minst: Det var utsikt. Rett ut i havet. Det oppfylte alle mine drømmer. Det var HELT perfekt - og annerledes.

Huset er bygget inn i naturen (og av naturen) og på grunn av alle vinduene (og mangelen på dilldall innendørs) kommer naturen også inn, uten å bli distrahert. Jeg elsker bruken av materialer i dette huset. Av fri fantasi. Av egenkomponerte løsninger. Av gjenbruk ispedd dyr design. Av lyset og åpenheten. At huset lever sammen med de som bor der. Jeg elsker rett og slett tanken bak det hele.

Stokkøya Sjøsenter leier faktisk UT noen av de fantastiske kysthusene de har bygget. Så når du skal dit og ikke vil bo i en lugar eller liker å ligge i telt: This is the shit.

Og jeg, jeg gleder meg til å dra på besøk igjen, når høststormen raser, regnet slår mot ruta og rødvinen smaker ekstra godt.


Fantastisk lampe over spisebordet!

Blant arkene som utgjør den orignale lampa, fant jeg ett som var veldig personlig.

Her trives både voksne og barn. Og jeg elsker at det er et hjem som ikke er ryddet ihjel.


Man trenger ikke annet enn ei seng og en armkrok å ligge i,  i et soverom som dette.


Husets hjerte, sett fra oven.


Et kjøkken som inviterer til å være sammen. Og til å drikke nykvernet kaffe foran peisen. 



Ingrid ville ikke ha hyller over benken. Det holder jeg med henne i.


Innsikten går over i utsikten og jeg har fått ny inspirasjon.


Kysthus. Bekledd med kjernen av norsk furu. Og med torv på taket. Nærmere naturn`n kjæm en itte.


tirsdag 29. juli 2014

Stokkøya in my ♥

Etter en strålende fjelltur og en nydelig start på ferien, gikk ferden videre til Stokkøya. ENDELIG. Jeg har hatt lyst til å dra dit i flere år, men så er det dette med tid og prioritering. Det er ikke alltid det kan kombineres på den måten jeg ønsker det.

Denne gangen derimot! Planlagt norgesferie fordret absolutt en tur bittelitt nordover og rom ble bestilt god tid i forveien (trodde jeg) men det var faktisk i grevens pølsetid. Fullbookede SUB-lugarer vitnet om populær plass. Vi fikk heldigvis rom for ei natt, men fruene Perez er ikke tapt bak ei låvedør og tok med telt og soveposer i tilfelle vi kom til å trives så godt at vi ville bli lengre. (I dag skjønner jeg ikke tankegangen. Selvsagt ville vi bli lengre! Vi vil flytte dit!)

Vi ankom fredag ettermiddag etter en nydelig biltur gjennom sommervakre Trøndelag (og obligatorisk svele på ferja) og kom faktisk frem til Paradiset. Ærlig talt. At det kan finnes så vakre steder gjemt inne i viker og langs fjorden er helt fantastisk og at to av mine en gang beste venninner har bosatt seg der, er fullt forståelig.

Vi ble tatt imot med bobler og gode klemmer, fikk omvisning i kysthus (som kommer i eget blogginlegg etter hvert), inntok Strandbaren med høye kneløft og opplevde en kveld med så mye kjærlighet, vennskap, god mat og drikke at jeg blir helt svimmel av å tenke på det.

Jeg er glad jeg hadde med kamera. Det gikk varmt i løpet av dagene vi var der - og det samme gjorde hjertet mitt. Jeg synes det er helt fantastisk at noen bygger opp et sted som dette. At de tenker miljø, kortreist, økologisk og gjenbruk i alt de gjør. At de har tatt vare på naturen når de har bygget, at de serverer mat som er høstet rett utenfor døra, at alt er gjennomført og gjennomtenkt - ikke bare for nåtiden men for fremtiden også. Jeg synes det er fantastisk at de har fått JA til å fortsette utviklingen i prosjektet som heter Bygda 2.0 og jeg synes at det er over måte fantastisk at det finnes mennesker som gjennomfører drømmene sine og skaper noe som vi andre (som ikke får ut fingern men istedet blir sittende å dagdrømme og tenke "skulle ønske at jeg...") kan få ta del i.

TAKK, Ingrid, Torild og Roar! ♥


Strandbaren og stranda sett fra Middagshaugen

Inspisering av vinbeholdning før innhogg

Strandbaren

Antagelig de beste blåskjella jeg har spist noen gang!


Opplevelser som setter spor, både hos små og store.


Ikke det verste stedet å oppleve solnedgangen

Godsaka. (Selvsagt kortreiste, norske, laget med kjærlighet og servert med andakt)

Etter mange år fra hverandre var det bra at døgnet hadde mange timer.

KUDOS til Roar, Ingrid og Torild for å ha fått til å skape dette fantastiske stedet!

Norge ass. Du overrasker stadig.

Tindved

Troningen gård, rorbuer, fantastisk natur, sandstrand og yrende folkeliv.

Brua over til Linesøya. Da vi var her dukket det opp hvaler der ute.

Hosnasand


Vi prøvde teltlivet. I 30 trønderske varmegrader ble det litt i overkant for noen av oss..

Food with a view. Og vi kunne ikke få nok av blåskjella.


Kamskjell så ferske at de kom opp fra sjøen bare noen timer før vi fikk dem servert.

I love you!

Slike trønderske sommernetter er alt for deilige til at man kan gå å legge seg.

Utsikt fra krypinnet vårt - og vi forsto plutselig hva som var trenden innen teltliv.

SUB-lugarene. Perfekt bygget inn i naturen.

Frokost i resepsjonen. Enkelt og nydelig.

Jeg kommer tilbake. 





mandag 28. juli 2014

Nyfrelst fjellgeit

Fire uker med sommerferie gikk så fort at jeg nesten ikke skjønner at det allerede er over. Om jeg fikk gjort det jeg påla meg selv i sommerjobb? Du kan jo gjette. Den første uken dro jeg med meg skrivebøker og nye fargeblyanter til fjells - og de ble liggende urørt i sekken. Å tenke ble elegant nedprioritert til fordel for finvær, Guds frie natur, manglende mobildekning og totalt stillhet og jeg nøt det fem hele dager til ende sammen med kona, Børre, ei god bok og kameraet.

Feriens første tur gikk fra Oppdal inn til Snøfjellstjønnin og takket være min kjære tante og onkel som fulgte oss inn til hytta, kom vi frem på null komma svisj og kunne vinke trygt farvel til dem da de dro fra oss noen timer etter. Mange av hyttene i området er eid av noen i familien min og det er lange tradisjoner for slekta vår å henge der inne i fjellheimen, men det er jo noen av oss som er litt trege til å finne ut hvor deilig slikt egentlig er..

Vi gikk og vi gikk over snø og stein og fjell og ur og mose og lyng og til å være to ekte fjellnoviser og en hund som stort sett er vant til å tusle rundt i hagen og kjenne mykt underlag under pent pedikyrerte tær (det er årets jug for min del, jeg er verdens dårligste på slikt..) var det mer enn bra nok det vi greide å gjennomføre.

Etter denne turen skal jeg herved love høyt og tydelig at det ikke skal gå 23 år til jeg er der inne igjen. (Dessuten skrev jeg sju tettskrevne sider i hytteboka og jeg må tilbake for å se hva det var jeg egentlig fortalte. Man blir jo litt surrete i hodet av slik plutselig høydetrening.. )


Herved følger et bilderas fra et av Norges vakreste områder. Enjoy! (klikk på bildene for større versjon hvis du ikke vil bruke forstørrelsesglass.)


Utsikt mot Oppdal fra Pershøa


På vei inn mot Snøfjellstjønna



Utsikt fra Knotthøa  (1308 moh) mot vest.


Elsklinger i friskluft



Jeeei! I made it!


Vakre, vakre Norge.


Det er mye man kan ha moro med i den norske fjellheimen.



Hytta. Langt inne i fjellet. (ca 1170 moh) Uten strøm og innlagt vann. Om vi bada? Ja.


Fager kveldssol smiler, over heimen ned. Jord og himmel kviler stilt i heilag fred. 


Ny tur! Her forseres Håmmårdalen.


Lykkelig kone har fått los. Igjen.


Og sol gikk opp og sol gikk ned tredje dag.


Guds tegn på at vi var hjertelig velkommen.


Nordre Snøfjellstjønna.


Vi skulle fiske men den eneste fangsten vi fikk var vakre bilder.


Spindelvev


Lita kone i stor natur.


Og vi fiska og vi fiska men den eneste som beit var myggen.


Solgangsbris.


Håmmårdalen.


Snøfjellstjønnin sett fra ca foten av Tverrfjellet. 


To fluer i en smekk. Ekte #fjellfie.


Ja til et fargerikt fellesskap!


På høyde med jagerflyene på vei opp mot Svartdalskollen.


Utsikt mot Oppdal (nesten) fra toppen av Svartdalskollen.  (1777 moh).  


Stolt og glad!


Seteridyll i Dindalen


Sommernorge på sitt fineste


Verdens beste land å bo i.


Vakre Dindalen


Heia Lønset!


Oppdal, bøgda mi. Bøgda over alle bøgde.


To gode venner har stø kurs mot Blokhus og sivilisasjonen.