fredag 27. mars 2015

Flink pike kan du være selv!

Endelig påskeferie! Endelig tid til å ta seg tid til å bruke tid på andre ting enn det man bruker tid på i hverdagen. Mail, excelark, økonomisystemer og to-to-lister skal få hvile noen dager. I alle fall er det det som er planen. Helt avkoblet greier vel de fleste IKKE å være. 

Jeg elsker jobben min. Jeg er alltid litt på jobb i hodet. Alltid litt påkoblet, enten det er snakk om nye folk jeg møter som kanskje trenger våre tjenester eller det er en mail som kommer som jeg ikke greier holde tastefingrene unna. Jeg svarer når noen spør om noe jeg klassifiserer som viktig (det er for øvrig en veldig lav grense før noe er viktig), selv om jeg har fri og har lagt inn autosvar om at jeg ikke svarer. Det er alltid noe "skal bare" - som absolutt ikke har noe med påskeferie å gjøre.

De fleste jeg snakker med har det likeens. Vi er alltid litt på jobb.

Jeg har blitt veldig mye flinkere til å koble ut. Til å IKKE sjekke mail rett før jeg legger meg (snakk om å be om å ikke få sove godt). Til å ikke ha pling på telefonen min hver gang det skjer noe (snakk om å alltid bli forstyrret). Til å ikke sjekke mail med en gang jeg våkner (snakk om å stresse seg selv!). Til å ha regler for når jeg skal gjøre ting og ikke. Til å kjapt scanne det som ligger i innboksen, for så å bestemme meg for hva som VIRKELIG haster.

"Nice try, but no email is urgent!" leste jeg en gang. Det er noe i det. Brenner det på dass, ringer telefonen. Og det er det jo veldig sjelden den gjør. Konklusjon: det er altså ikke alt som haster NÅ likevel. 

Så var det det å huske dette da, når en er oppfostret med en god service-innstilling. 

Og så har vi jo Instagram, Facebook, Twitter, Blogg, Snap.... der er det jo også alltid noen som skal følges opp, er det ikke? DER er det jo alltid noe som sier pling eller popper opp? 

Nei det er ikke lett å logge av. HELT av. Det er for så vidt ikke noe mål å være helt avskåret fra verden omkring, men det hadde jo vært deilig om internettet hadde tatt påskeferie også? Tenk så stille det hadde blitt! 

For en besnærende tanke, egentlig.

Den gjør meg umiddelbart litt stressa - men jeg lurer på hvor lang tid det hadde tatt før det hadde vært helt ok? 

En solo og sol i ei snøfonn senere, kanskje?
Helt til jeg oppdager at jeg ikke kan dele idyllen? 

Nei det er nok best at ting er som de er. Med små modifikasjoner. 

Klukk-klukk! Og god påååsk! 






torsdag 26. mars 2015

#snøkaos

Om ikke resten av Østlandet var forberedt og trodde på værmeldinga, så gjorde i alle fall jeg det. Taima og tilrettelagt, som seg hør og bør en prosjektleder. En perfekt dag for hjemmekontor, med andre ord.

Det er jo litt morsomt med vær også. Spesielt slikt vær. Det engasjerer! Og alt stopper opp. Hver gang. Og som den landsens jenta jeg er, himler jeg med øyebryna og rister på hodet og ler av østlendingene som sender "snøkaoset minutt for minutt" på nett-tv og har ekstrasendinger på radio.

Jeg vet jo at det er forskjell på ei lita bygd med ei rundkjøring som jeg kommer fra, og en stor by med kollektivtrafikk og folk som skal til og fra. Det går ikke an å sammenligne faktisk. Og jeg går i fella hver gang verden stopper opp og tenker de sjølgode tankene som bare folk fra små steder der det ikke skjer så mye og man har tid til å ha god tid og lage perfekte brøytekanter, kan tenke: "Der JEG kommer fra, der hadde dette ALDRI skjedd. Oslofolk er helt talentløse når det kommer til snø."

Jeg vet at folk har jobba på spreng siden klokka tre i natt for å fjerne snø og strø slik at vi andre sutrekopper skal komme oss perfekt frem til bestemmelsesstedet vårt. Det funka ikke i dag. Og det tror jeg seriøst ikke var noen andre enn været sin skyld.

Været - og de idiotene som allerede har lagt om til sommerdekk og "bare MÅTTE ut med bilen". Brenn et visst sted altså. Godt og lenge.

Når det er sagt: Gi oss et par dager så er sola tilbake, vi kan rake plena igjen og drikke utepils. Verden kommer til hektene igjen. Også denne gangen.





onsdag 25. mars 2015

Foodporn

I helga feiret vi Konemors fødselsdag og selvsagt sto hun selv for maten. Det var preparering og forberedelser i flere dager og resultatet ble som ventet: ALDELES NYDELIG. 


Saus med rista mandler, hvitløk, kummin, paprikapulver, timian og rosmarin. Oppskrift fra spanskesvigerfar Perez.

Forrett: Løyrom på rugkjeks, kokt kongekrabbe, dill, rødløk, salatblanding og økologisk rørosrømme. 


Hovedrett: Bog av kje (fra gullgruva RÅ Smak i Asker) kokt i tørr hvitvin og sherry. Valborgs regnbuegulrøtter. Saus!


Vennskap, kjærlighet og mat. Ting jeg aldri kommer til å greie meg uten. 


Dessert: Sjølveste Kraftkaren fra Tingvollost.

Og jeg hadde pynta med orange - fordi Kona mi elsker den fargen. 


God onsdag!

tirsdag 24. mars 2015

Happy-punktliste

Det er rart hvordan noen dager bare blir så mye bedre enn andre? Som i dag for eksempel. Jeg forsov meg litt, men samtidig så MÅTTE jeg bare ta meg tid til å stå i vinduet for å se på soloppgangen. Det var punkt nr 1 for en bra start.

Punkt nr 2 var at jeg ikke krangla med klesskapet, men med en gang fant det jeg skulle ha på meg. Punkt 3 var at det var en ny kjole jeg ikke har brukt og punkt 4 var at jeg på lørdag fikk nye joggesko i på forhånd-bursdagsgave. Flaks for meg så passa punkt 3 og 4 veldig godt sammen. Det ble punkt 5.

Da jeg løp ut døra for å rekke bussen, så jeg at strømpebuksa var feil vei. Det vil si at hælene var oppå vrista og det så litt rart ut. Jeg lo høyt for meg selv, dermed hadde vi punkt 6 i orden. Da bussen kom, var det en slik stor fin turbuss-buss, og de er så gode å sitte i at jeg fikk et punkt 7 på lista også. Sol i ansiktet på vei langs Oslofjorden og ingen plagsomme medpassasjerer: punkt 8 ble født.

På vei til jobben leste jeg et par positive artikler på nett, og positive ting gjør meg glad: punkt 9. Kaffemaskina på jobben serverte meg en deilig kopp kullsvart kaffe med crema på toppen: punkt 10 og kollega sa jeg så ut som om jeg hadde japansk stil i dag pga bustete Minnie Mus-kruseduller på hver side av hodet. Punkt 11. Annerledes er bra.

Gjennomførte kundemøte og var fornøyd med egen innsats: punkt 12. Ble enda mer fornøyd da jeg fikk takk for bra gjennomført innsats. Punkt 13 (- og 14, skryt gjør meg helt ør.)

På grunn av alle disse punktene har jeg vært en energibombe i hele dag, og det er så DIGG!

Punkt 15: Å ha det digg på grunn av 14 andre punkter.

(Ja jeg vet. Jeg er en enkel sjel. Det er helt i orden. Punkt 16.)

Og det ble et impulsivt hurtigblogginnlegg av det. Kanskje det inspirerer? (Og dermed ble det punkt 17 også. Harrusett.)


Snart treogførr og fortsatt fjortis. Punkt 18! MED utropstegn.


Smask!

mandag 23. mars 2015

Bobilsommer

For noen år siden hadde Konemor og jeg store planer om bobilferie. Det å suse nedover langs norskekysten og ha hus under hver busk virket som en perfekt sommer. Det ble ikke noe av det den gangen - men i år derimot! I år blir det! To mannebein med like romantiske bobildrømmer som oss, ble redningen.

En bil av typen comfort plus er booket og betalt og jeg gleder meg som en nystrikka ullgenser til å dytte den full av homser og hunder og campingstoler og pappvin.

Jeg har selvsagt allerede kjøpt meg en bobilkjole.

Vi har ikke helt spikra reiseruta, men jeg håper det er Vestlandet som får den store ære av å få fire nyfrelste bobiljomfruer på besøk. Ingen av oss har kjørt en slik doning før og jeg gruer meg som bare det til vi skal snirkle oss langs smale veier, men man blir kanskje fort vant til å kjøre slike svære greier? En ting er i alle fall sikkert; jeg SKAL kjøre. Jeg drømte tross alt om å bli trailersjåfør da jeg var lita. Dette er kanskje det nærmeste jeg kommer?

Erfaringer og tips mottas med STOR takk!


Romantisk hippiebobilfantasibilde lånt her: http://www.hippiecamper.com/campervan-hire-about.aspx


fredag 20. mars 2015

Til kjæresten min ♥

I dag har den aller beste Konemor bursdag. I anledning dagen fant jeg fram dette gamle bildet av oss. Det er tatt på begynnelsen av 2000-tallet og viser to glade og solgangsbrisne kjærester på Homseklubb i Oslo på sjølveste Nasjonaldagen. Kanskje ikke helt politisk korrekt, men jeg synes det er et hysterisk morsomt bilde og det viser så godt hvordan vi var akkurat da: To fnisete og nyforelska jenter, ganske fri for bekymringer.

Ikke at vi har så innmari mange bekymringer nå, men de kommer snikende sammen med årene, rynkene og grå hår, enten man vil det eller ei. Det finnes jo alltid noe å være bekymret for. Tenke for mye på. Gruble over. Føle på.

Jeg er for så vidt glad for at livet ikke alltid er bekymringsløst på en rosa sky. Man trenger litt av alt. Både sukkerspinn og regnvær. Litt gjødsel til gresset man går på hver dag. Samtaler med litt tyngde. Noe å diskutere. Noe å småkrangle om og smelle med dørene av.

Det er heldigvis ikke ofte det smelles i dørene hjemme hos oss. Etter tretten år har vi lært oss hvilke virkemidler som funker og ikke.

Jeg er så glad for at akkurat denne jenta dukket opp i livet mitt. Hun fikk meg til å slippe sikkerhetstauet for å oppleve hva ekte kjærlighet er.

Hun får meg også fortsatt til å le, og til å føle at vi ikke er et sekund eldre enn vi var den gangen vi VAR unge og gærne. Det er kult å være midtveis og smågal også. Tenk hvordan det blir når vi blir åtti?

Jeg gleder meg. Til alle årene frem mot den siste dagen.


Som alltid i rosablogger til deg min kjære; her er det fineste diktet jeg vet:

i carry your heart with me (i carry it in
my heart) i am never without it (anywhere
i go you go,my dear;and whatever is done
by only me is your doing,my darling)
                                                   
i fear
no fate (for you are my fate,my sweet) i want
no world (for beautiful you are my world,my true)
and it’s you are whatever a moon has always meant
and whatever a sun will always sing is you
here is the deepest secret nobody knows
(here is the root of the root and the bud of the bud
and the sky of the sky of a tree called life;which grows
higher than soul can hope or mind can hide)
and this is the wonder that's keeping the stars apart
i carry your heart (i carry it in my heart)

(E.E.Cummings)





Din.
Nå og etterpå.

onsdag 18. mars 2015

Evigblå himmel

Dårlig vær? Det finnes i alle fall ikke dårlig vær under denne paraplyen. Jeg blir så glad hver gang jeg slår den opp at jeg glemmer hvorfor jeg gjør det. Og hver gang jeg bruker den får jeg spørsmålet: Hvor har du kjøpt den? Og jeg kan ikke svare, fordi jeg fikk den til jul og det eneste stedet jeg vet at man kan få tak i den er på Museum of Modern Art (MoMA) i sjølveste New York. Litt langt å dra for å kjøpe en paraply kanskje. Flaks for oss alle så har de SkyUmbrella i nettbutikken sin. Og jeg har også funnet den på Amazon. Værsågod.

Jeg kan forresten ikke fatte og forstå at ikke det produseres slike på hvert et hjørne? I en verden der etterligninger og kopier og hermetter er så utbredt? Når jeg tenker meg om så er ikke jeg så bevandret på paraplyområdet. Kanskje det allerede finnes?

Tenk så mange glade mennesker som hadde gått rundt hver gang det regnet?  Kanskje de til og med hadde smilt til hverandre? Nikket litt konspiratorisk og tenkt: "Hah, du har har også blå himmel selv om det regner. Fett.."

Makalaust.

At jeg går rundt og synger på sangen "Blue sky" (fra 1985) med Creation hver gang det regner, se det snakker vi ikke høyt om.





Fin regnværsdag ønskes!


lørdag 14. mars 2015

Farvel, sexylubben!

Jeg sitter på ræva fra november til februar. Gjemmer meg inne, skylder på minusgrader og snø og mørketia for at jeg ikke gidder trene. Dytter i meg M og ostepop, strikker og ser på serier på Netflix. I år ble jeg i tillegg værfast i stolen pga kneskade. Kjempesunt. Sikkelig bra for helsa. En drøm for badevekta som ser ut til å smile hver gang jeg har gått opp en halvkilo.

Det som har vært hovedårsaken til at jeg lar meg selv forfalle på denne måten hver vinter, er at jeg vet at det bare er for meg å begynne å røre meg litt og spise mindre så er jeg tilbake til normalen igjen. Jeg er ALT for heldig stilt på den måten - men en vakker dag tar det det slutt. En vakker dag har kroppen blitt for gammel til å holde på på den måten og jeg blir for alltid lubben i kantene. Ikke at det er noe galt i å være det, misforstå meg rett - jeg liker damer med former, men det er veldig irriterende å for eksempel måtte kjøpe nye klær fordi jeg har vokst ut av de jeg har. Akkurat DET nekter jeg å gjøre. Aldri i verden. Ikke fordi jeg er en latpeis. Det er faktisk HELT uaktuelt.

Etter en konsultasjon hos en kneekspert denne uka, fikk jeg et treningsprogram. Jeg gikk gjennom dette programmet sammen med henne foran speilet i treningsrommet og unnskyldningen min for at jeg hadde så utrolig dårlig balanse var at jeg hadde så mye klær på og at jeg ble "litt forvirra av å se på oss i speilet". (gudbedre)

Jeg er så flink til å finne på unnskyldninger at jeg burde hatt en premie.

Vi er så heldige at vi har skog og mark rett utenfor stuedøra, og da jeg kom hjem fra jobb i går ble jeg med Konemor på en runde ut mot Konglungen. (Ja, Hun fikk sjokk da jeg sa jeg ville være med.) Hun elghufsa i bakkene, jeg svinsa rundt, tok bilder og trippet (som en liten traktor) etter henne. Da vi kom hjem tok jeg frem treningsprogrammet mitt - og fikk meg faktisk en rett på trynet.

Jeg hadde dårlig balanse. Jeg hadde vanskeligheter med planken og noen helvetes mageøvelser. Jeg hadde rett og slett problemer med å gjøre ting! Ting som før ikke har vært noe problem i det hele tatt. Det føltes som om jeg ikke hadde en eneste muskel i kroppen. En helt forferdelig følelse.

Og en HELT uaktuell følelse. Jeg nekter. Dette finner jeg meg ikke i.

I tillegg til å være verdens lateste er jeg også en av verdens staeste.

Jeg erklærer herved krig mot vinterens sexylubben!



13 mars og snart badesesong i Spirabukta



Sånn følte jeg meg i går. Det skal vi ha en slutt på!

Vår på Vakre Vettre! 



Ha en strålende lørdag!


torsdag 12. mars 2015

Vinnerlykke!

Jeg er på en skikkelig positiv bølge om dagen! Jeg vet det har mye med årstiden å gjøre, men det er også litt på grunn av egeninnsatsen. Jeg kler meg i knæsje farger, jeg setter pris på de små ting og jeg smiler til folk. Alt dette hjelper. Alt dette gjør at jeg er GLAD. Og det er mitt mål her i livet: Å være glad.

I dag vant jeg en konkurranse på Instagram, og det gjør meg i alle fall glad! Frokosten fra søndag ble ukesvinner hos selveste "dagens frokost på sengen"-dronninga Tine Monsen!

Jeg melder meg sjelden på ting på Instagram. Jeg svarer ikke på 20 spørsmål om meg selv (fordi jeg umulig kan ha noe å si som ikke er fortalt fra før enten gjennom et bilde eller skrevet på bloggen i løpet av 8 år), jeg legger ikke ut fem bilder i fem dager om et emne (fordi jeg liker å være impulsiv og ikke planlegge bildene mine), jeg hater lik og del-konkurranser, det skaper så mye støy og etterlater så mye søppel i feeden min at jeg sletter de som holder på med sånt. (Ja jeg er litt sær- Jeg er tross alt 43 år snart.) Men å bare ta et bilde og merke med en eller annen hæsjtægg og så være med i trekning om overnatting på ett av De Historiske hotellene i detta landet, DET er jeg veldig gjerne med på.

Denne gangen STYLA jeg til og med det jeg skulle ta bilde av FØR det ble tatt. Plasserte og flytta og justerte og styra. Jeg kan ikke huske at jeg har gjort det før. Det meste av det jeg tar bilder av er tatt der og da og det eneste stylingen er filteret etterpå. (Jeg justerte forresten ikke nok. Malingsprøvene på soveromsveggen burde vært redigert bort.)

Flaks for meg så hadde jeg både Sunnivajuice i kjøleskapet og svigerbror på besøk! Han laget french toast a la Alexander og den ble så deilig at jeg kunne spist den i reprise hver dag. At jeg ikke kunne drikke jucen på grunn av årets pollenallergi, se det er det ingen som vet.

På grunn av denne frokosten får jeg nå et splitter nytt serveringsfat fra Stelton, designet av Arne Jacobsen. Tenke seg til. MEG og Arne Jacobsen! Og tro det eller ei, jeg er nå faktisk eier av TO designting fra ham: et brett og en appelsinskreller.

Jeg må snart vurdere en oppgradering til interiørblogger.

Hurra for vinnerlykke!




Våryr smask!

mandag 9. mars 2015

Velkommen du som vi ser så gjerne!


Tenk så heldig vi er som bor i et land med fire årstider og hvor alle fire årstidene er like høyt elsket! Ikke like høyt elsket av alle hele tiden kanskje, men jevnt over føler jeg at det ligger et lag med årstidskjærlighet over landet vårt.

Innerst inne tror jeg også at de aller fleste er glade for at vi bor et sted der det ikke alltid bare er vinter. Eller sommer. Det hadde antagelig gjort noe med oss «kalde og reserverte nordmenn» å ha sommer hele året, men samtidig så kan det hende at vi da hadde blitt så blaserte at det ikke hadde gjort noen forskjell likevel? Alt blir jo en vane til slutt.

Det er derfor skiftningene i temperaturer og vær og sol og regn og snø er så fantastisk!

Vi rekker ikke å bli vant til det før en ny årstid banker på døra og minner oss på at det ligger noe enda bedre rundt svingen – noe som igjen gjør at vi egentlig alltid har noe å glede oss til.

Vi gleder oss til jul. Til vinter og skiturer. Til påske og afterski. Til mai med alle fridagene og flagg og inneklemte fredager. Til sommerferien. Til høstferien. Til jul… og sånn går "glederosstil"-hjulet rundt og rundt, år etter år.

Er det ikke herlig?

Joda. Jeg vet det finnes folk som av en eller annen grunn ikke gleder seg til noe som helst, men det er heldigvis overtall av de som gjør det. JEG gjør det i alle fall.


Hurra for våren! I år også!


Stor frokost!


Helgekos og familiebesøk



A cup of english tea på en søndag. 


En fin dag ønskes!